Fremskrittspartiet har fremmet sin egen Handlingsplan der vi beskriver de prioriteringene vi mener er i tråd med partiprogrammet og hvordan vi mener Fredrikstad blir en bedre by for innbyggerne.

Fremskrittspartiet vil:
Redusere og fjerne eiendomsskatten
Styrke omsorgen
Styrke oppvekstsektoren

Kutte vesentlig på årsverk i administrasjonene innen teknisk og på rådhuset.
Kutte på innkjøp
Kutte på reising
Kutte på bruk av konsulenter med mere

Mottoet er flere hender i omsorg og oppvekst - færre hender bak PC

Økonomistyring – Økonomiske rammebetingelser

Inntekter Inntektene reduseres for eiendomsskatt med 20 millioner kroner i 2016, 50 millioner i 2017, 75 millioner i 2018 og 100 millioner i 2019.

Skatt, rammetilskudd og realvekst frie inntekter endres ikke nå.

Eiendomsskatten Den mest sosiale måten å kutte i eiendomsskatten for boliger er ved å øke bunnfradraget. Fremskrittspartiet legger opp til å fjerne eiendomsskatten i sin helhet for boliger og næring i løpet av to valgperioder. Det er viktig å redusere skatten med økt bunnfradrag da dette medører at de med lavest boligverdi slipper eiendomsskatt etter hvert som bunnradraget øker.

Det legges derfor opp til følgende endringer av eiendomsskatten for boliger i handlingsplanperioden

Bolig: 2016: økning til 350 000 i bunnfradrag 2017: økning til 550 000 i bunnfradrag 2018: økning til 800 000,- i bunnfradrag 2019: økning til 1,0 million i bunnfradrag

Næring: Eiendomsskatten for næring reduseres fra og med 2020.

Utgifter: Målet er at sykefraværet skal reduseres med 1 prosent hvert år for hele kommunen.

Innkjøp - de løpende rammeavtalene – Alle rammeavtaler gjennomgås og eventuelt reforhandles. Alle innkjøp og kjøp av tjenester vurderes opp mot eventuell egenproduksjon, likeså skal egenproduksjon til enhver tid vurderes i forhold til kjøp av tjenesten.

Fremsdkrittspartiet vil si nei til ytterligere bosetting av flyktninger. Utgiftene og utfordringene er uoversiktelige og sysselsettingsgraden er for lav til at det er økonomisk forsvarlig å bosette flere nå.

Forskjellsbehandling, særordninger eller skjevfordelinger i tjenesteaparatet grunnet «kultur/religion» gjennomgås, vurderes og eventuelt fjernes i perioden. Eksempel er tildeling av omsorgslønn der religiøs tilknytning er et vurderingskriterie.

Det legges opp til en økt fokus på forvaltning av bygningsmassen gjennom opprettelse av et eiendomsselskap for å sikre kommunen en mer effektiv bygningsmasse.

Fremskrittspartiet budsjetterer med redusert fravær/økt nærvær. Forbedringen forventes være realistisk med 1 prosent per år i hele perioden. Tidligere beregninger viser at en prosent betyr 12 millioner for kommunen totalt sett i reduserte utgifter. Det legges derfor inn under «Diverse fellesutgifter» en reduksjon på 12 millioner per år. Det er ikke angitt besparelse på dette området innen seksjonene.

Rammejusteringer

Endringer netto utgiftsrammer: Nettorammer i millioner kroner Bud (Fra 2015 i 2015-kroner) 2016
Økonomi og organisasjonsutvikling -7,5 innsparing
Kultur, mljø og byutvikling -4,2 innsparing
Regulering og tekniske tjenester -15,0 innsparing
Utdanning og oppvekst 9,2 økning
Helse og velferd 8,2 økning

image

De store tingene som skatter, avgifter, bompenger, trygd, pensjon, arbeid, lover- og regler gjelder de fleste. Det er når de store og mektige organisasjonene, mediene og de etablerte, som selv ønsker opprettholdelse av sin makt, mener de mister økonomiske fordeler eller får redusert innflytelse og makt, uansett om det gagner folket eller ikke, da fremstilles endringer som negative og folk blir utrygge. Sånn er det med endringsarbeid. Finnes det en eneste god forklaring/argument for at vi skal ha særnorske forbud eller påbud som mennesker i andre land ikke har? Er det noe norske myndigheter forstår bedre enn de andre?

Fremskrittspartiet har i regjering vært opptatt av forenklinger. Ofte er forenklinger i seg selv forbedring for den enkelte og ressursbesparende for "systemet". Partiet har gjennom mange år snakket på inn- og utpust om skatter, avgifter, bompenger, eiendomsskatt, frihet, offentlige inngrep og at tjenestene og sikkerheten til innbyggerne må forbedres - rett og slett gjøre hverdagen til folk flest enklere!

Jeg mener Fremskrittspartiet er på god vei til å vise at partiet i regjering utgjør en stor forskjell for oss innbyggere. Det er lett å tenke at vi ikke har blitt kvitt bompenger, eiendomsskatt, det er fortsatt utfordringer i eldreomsorgen og flere andre områder innen tjenesteyting, men ser man på den foreløpige listen over endringer og forbedringer vil man se at sittende regjering jobber systematisk i retning av Fremskrittspartiets tanker om å bedre hverdagen for folk flest.

Fremskrittspartiet er et forholdsvis lite parti i regjeringen. Allikevel er gjennomslagene store. Jeg er overbevist om at oljefondets nær syv tusen milliarder kroner ville blitt benyttet i større grad til investeringer på norsk jord om partiet hadde vært større. Det er et mål for Fremskrittspartiet at veier skal bygger uten bompengefinansiering og det er et mål for partiet at eiendomsskatteloven skal fjernes. Det er et mål for partiet at skatter og avgifter for oss innbyggere skal ytterligere reduseres. Tenk bare at arveavgiften faktisk er borte! Hadde den blitt fjernet uten Fremskrittspartiet i regjering? Neppe!

Endringer i seg selv er utfordrende. Enten det gjelder på hjemmefronten, arbeidsplassen eller samfunnet rundt oss. Ofte er det eksisterende det tryggeste, selv om de fleste av oss har sterke synspunkter på hva som fungerer dårlig og hva vi mener fungerer godt. Som regel er det de områdene vi selv er i befatning med vi mener noe om. Det er mange områder i samfunnet som omfatter en liten del av befolkningen, men har stor betydning for de det gjelder. De store tingene som skatter, avgifter, bompenger, trygd, pensjon, arbeid, lover- og regler gjelder de fleste. Det er når de store og mektige organisasjonene, mediene og de etablerte, som selv ønsker opprettholdelse av sin makt, mener de mister økonomiske fordeler eller får redusert innflytelse og makt, uansett om det gagner folket eller ikke, da fremstilles endringer som negative og folk blir utrygge. Sånn er det med endringsarbeid. Finnes det en eneste god forklaring/argument for at vi skal ha særnorske forbud eller påbud som mennesker i andre land ikke har?

Fremskrittspartiet oppdaterer de viktigste endringene på www.frp.no - her kan man holde seg oppdatert på store og små endringer.

Slik skaper vi en enklere hverdag

Etter at FrP tiltrådte H/FrP-regjeringen har partiet fått gjennomslag for en rekke av partiets viktige saker. Her finner du en kort oversikt over de mest sentrale gjennomslagene innenfor partiets viktigste saker.

Publisert: 16. februar 2015
https://frp.no/frp-i-regjering/frp-i-regjering

Økonomi og samferdsel

Vi vil ha en offensiv økonomisk politikk som satser på trygge veier og jernbane over hele landet, og sikrer norske arbeidsplasser gjennom lavere skatter og avgifter.

Brede skattelettelser til folk flest på 12,5 milliarder, herunder lettelser i bilavgiftene.
Historisk satsning på samferdsel med hele 55 milliarder, en økning på 7 milliarder kroner.
For første gang på tiår reduseres vedlikeholdsetterslepet i samferdselssektoren.
Satt i gang arbeidet med å opprette et eget utbyggingsselskap for vei for å få mer effektiv bygging av vei.
Opprettet et infrastrukturfond med hele 70 milliarder i kapital.
Senket bilrelaterte avgifter med over 2 milliarder.
Økt fartsgrensen til 110 km/t på de tryggeste motorveistrekningene.
Økt satsningen på fylkesveier med over 840 millioner.
For å ta useriøse utenlandske aktører er det innført firedobling av kontroller av vogntog, nye krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy.
Betydelig satsing på jernbane og intercity.

Helse og omsorg

Det er på tide med et velferdsløft for eldre og syke. Helsekøene må ned, og vi må gi alle eldre en varm og verdig eldreomsorg.

Redusert helsekøene med 10 000 pasienter.
Innført rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).
Sykehusenes økonomi er styrket med 2,7 milliarder kroner.
Regjeringen har bedt helseregionene ta i bruk ledig kapasitet hos private.
Innfører fritt behandlingsvalg slik at langt flere får et bedre helsetilbud og kortere ventetid.
Styrket statens andel av kostnader til heldøgns omsorgsplasser for å bygge flere sårt trengte sykehjemsplasser.
Redusert egenbetaling for sykehjemsbeboere som ufrivillig bor på dobbeltrom.
Satt i gang forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen.
Arbeider med rettighetsfesting av eldreomsorg og forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen.
Kvaliteten skal styrkes i pleie- og omsorgstjenesten ved blant annet økt kompetanse for ansatte.
En ny handlingsplan for å styrke demensomsorgen. Planen skal gi bedre kvalitet og kompetanse i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
Økt innsatsbasert finansiering i helsesektoren fra 40 prosent til 50 prosent. Dette betyr sterkere satsning på sykehusene og kortere helsekøer.
Kreftomsorg- og behandling forbedres ved at det etableres diagnosesentre i alle helseregioner. Pakkeforløp for kreft blir innført i 2015.
Fritt behandlingsvalg innføres innen rusbehandling, psykisk helsevern og noen flere fagområder i løpet av 2015.
Bagatellgrensen er femdoblet fra fem til 25 millioner, slik at flere titusen pasienter får tilgang til nye medisiner raskere

Trygghet

Alle nordmenn har krav på en trygg hverdag. Det skal føres en streng asyl- og innvandringspolitikk, og det skal satses på mer synlig politi.

Lansert politireform for å øke nærheten til politiet og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor.
7 800 ulovlige innvandrere skal tvangsreturneres i 2015.
Det opprettes lukket mottak på Trandum for å returnere ulovlige innvandrere.
Langt raskere behandlingstid av asylsøknader. Dette har frigitt 500 plasser og spart 70 millioner kroner.
Endret forskrift slik at mennesker som lyver i asylsøknaden ikke får opphold.
I 2014 var det nedgang i asyltilstrømningen til Norge som følge av streng asylpolitikk. Våre naboland opplever stadig økning.
Styrket politiet med hundrevis av politistillinger.
Det opprettes over 300 soningsplasser for å få ned soningskøene.
Økte bevilgninger til hele straffesakskjeden for å få ned behandlingstid av saker og sette kriminelle i fengsel.

Frihet

FrP i regjering ønsker å gi enkeltmennesket mer frihet og bestemmelsesrett over deres egen hverdag ved å forenkle offentlig sektor, og fjerne særnorske påbud og forbud.

Valgfrihet for folk flest ved at private og frivillige aktører slippes til i for eksempel skole- og omsorgstjenester.
Fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud som skaper unødige hindre i hverdagen.
Forenklet kravene for nye leiligheter som kan redusere prisen med hele kr 400 000.
Fjernet arveavgiften.
Fjernet forbud mot proffboksing og poker.
Folk flest må styre sin egen tid ved at åpningstider for både vinmonopolet og butikker mykes opp.
Forenklet lover og regler som plan- og bygningsloven.
Satt i gang en reform for å fjerne unødvendig byråkrati, slik at penger kan brukes på de viktigste oppgavene.
Forenklet lovverket, slik at bankene skal utvise fleksibilitet til å gi boliglån med egenkapital ned mot 10 prosent.
Opphevet 15 av 98 nasjonale forskrifter under landbruk- og matdepartementets område.
Forenklet taxfreeordningen og økt kvotene.
Forenklet oppfølgingen av sykmeldte, som gir en reduksjon på 1500 papirskjema for NAV, arbeidsgivere og sykemeldte hver eneste dag.
Sikret en verdig avslutning av Nordsjødykkersaken. Stortinget har vedtatt en tilleggskompensasjon på omlag 2,2 millioner kroner til berørte dykkere og deres pårørende.
Frikortgrensen er økt til 50 000 kr.

Skole og utdanning

En god skole er en forutsetning for fremtiden. Da må vi i motsetning til Arbeiderpartiets gjennomsnittsskole sette eleven i sentrum, og sørge for at skolehverdagen gir læring. Hver enkelt elev og deres foreldre skal ha valgfriheten til å velge den skolen som passer best.

Norske elever skal lære mer. Derfor har vi satt igang et stort løft med etter- og videreutdanning for over 5 000 lærere.
17 000 barn oppgir at de mobbes på skolen. Dette har vi nulltoleranse for, og prøveprosjekt med mobbeombud er i gang.
Satt i gang tiltak for kompetanseheving hos yrkesfaglærere.
Økt lærlingtilskuddet med kr 7 500 per kontrakt og opprettet stimuleringstilskudd for at flere yrkesfagelever skal kunne fullføre utdanningen.
Mer åpenhet i skolen ved å gjøre nasjonale prøver lett tilgjengelige for foreldre og elever.
Satt i gang med å forskriftsfeste elevenes rett til å evaluere undervisningen.
Sterk satsing på realfag.

Kommunal- og moderniseringsfeltet

10 saker som er gjennomført i regjering:

Igangsatt kommunereform gjennom mer makt og ansvar til større og mer robuste kommuner
Færre innsigelser – mens de rødgrønne godtok rundt 60% av innsigelsene, er denne andelen dramatisk redusert med FrP i regjering. Nesten ingen innsigelser tas nå helt til følge.
Enklere byggesaksregler - fra 1.juli 2015 blir det blant annet nye og kortere tidsfrister for kommunene til å behandle søknader, og du vil kunne bygge garasje og uthus på inntil 50kvm uten nødvendigvis å søke kommunen eller varsle naboen
Enklere planprosesser – det er vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som bidrar til enklere og mer forutsigbar plansaksbehandling
Regjeringen er i gang med å fjerne tidstyver for å redusere unødvendig byråkrati i det offentlige. Statlige etater har i 2014 levert over 1300 forslag til tidstyver som bør fjernes, og som nå vurderes.
Rimeligere å bygge boliger – regjeringen har avviklet og forenklet flere krav til universell utforming og tilgjengelighet i byggteknisk forskrift (TEK 10), særlig for mindre leiligheter. Regelendringene vil gi flere og rimeligere boliger slik at det blir enklere å komme inn på boligmarkedet.
Enklere regelverk om konsekvensutredninger, slik at kommunene kan bruke mindre tid og ressurser på en god del utbygginger
I nye byggtekniske forskrifter skal det prioriteres endringer som har størst mulig potensial for å redusere kostnader.
Mer koordinert byutvikling gjennom forpliktende utviklingsavtaler mellom staten og storbyområdene skal sørge for en helhetlig utvikling av areal, bolig og infrastruktur.
Gratis adressedata fra eiendomsregisteret – noe som vil åpne for nye og smarte løsninger, f.eks. navigasjonssystemer.

Fremskrittspartiet ser med bekymring på gjentatte avvik mellom sluttregnskap og den kostnad som er lagt til grunn for å vedta ulike investeringer i Fredrikstad kommune de siste par årene. Det kan synes som om underbudsjettering er bevisst for å oppnå politisk vedtak for ønsket modell. Siste eksemplene er Traraveiens 20 boliger til vanskeligstilte, nytt dekke på Fredrikstad stadion og nå rehabilitering av Kongstenbadet.

Da rehabilitering av Kongstenbadet var til behandling sak 88/2013 ønsket Fremskrittsparti et videre arbeid for et privat-offentlig samarbeid om utvikling av et moderne badeland. Administrasjonen beskrev det som lite sannsynlig at det var private interesser for en slik utbygging, og Fremskrittspartiet ble stående alene om dette forslaget.

Slik jeg ser det var det kommunen selv som ikke ønsket privat samarbeid for badeland. http://www.f-b.no/nyheter/gir-ikke-opp-badeland-1.5997979

Akkurat nå ser det nemlig ikke ut til at det er finansieringen av 150-millionersanlegget som er den største bøygen for utbyggerne, men møtet med kulturminneforvaltningen.http://www.f-b.no/nyheter/badelandplanene-pa-kongsten-kan-bli-stanset-1.5981414

Nå står det politiske rødgrønne flertallet forran en ny utfordring, anlegget blir dobbelt så dyrt som forutsatt, og det er kanskje nå foten bør settes ned. Uteanlegget ferdigstilles, deretter må det gjøres en ny vurdering på videre rehabilitering. Det er tre ulike muligheter for dagens innendørsanlegg
1. Rehabilitering av innendørsanlegget gjennomføres som beskrevet i alternativ 1.
2. Dagens anlegg rives, det bygges nytt innendørsanlegg med 50-meters basseng og med øvrige tillegg som i alternativ 1.
3. Dagens innendørs anlegg prosjekteres med 50-meters basseng og badeland, forutsatt privat-offentlig samarbeid. Ny grundig kalkyle utarbeides i samarbeid med eksterne.

Fremskrittspartiet vil stemme i mot økningen det nå bes om.
Vi vil foreslå alternativ 3 til det foreligger nye analyser av muligheter for badeland og/eller 50 meter innebasseng.

Alternativ 3. Ferdigstille fase 1 og opprettholde dagens drift i innendørsbadet. Dersom ikke den økonomiske rammen for prosjektet kan utvides, vil et siste alternativ være å ikke gjennomføre noen tiltak i svømmehallen. Det vil betyøkt forfall og en meget usikker driftssituasjon.

Vi støtter punkt 4 om gjennomgang av forprosjektet og økonomiske avvik.

Utdrag av saken som behandles i Kulturutvalget 20. Mai
Utvalgsleders innstilling

Utvalgsleder anbefaler kulturutvalget å fatte gi følgende innstilling til formannskapet:

Budsjett for rehabilitering av Kongstenbadet økes fra kroner 95 millioner til

kroner 173 millioner inkl. mva.

Rehabiliteringen finansieres med kr 34,6 mill. i mva.-kompensasjon, kr 20,7 mill. i spillemiddeltilskudd og kr 117,7 mill. i låneopptak.

Fase 2, innendørsanlegget, gjennomføres som beskrevet i alternativ 1 med foreslåtteopsjoner.

Bystyret ber Kontrollutvalget om å gjennomgå forprosjektet og grunnlaget for investeringsbudsjettet for å avdekke årsaken til kostnadsavviket.

Kort begrunnelse for eventuelt endret innstilling fra utvalgsleder I denne saken foreligger det ett stort avvik fra det vedtatte budsjettet og det nye kostnadsoverslaget. Utvalgsleder mener derfor at det vil være riktig at Kontrollutvalget undersøker grunnlaget for investeringsbudsjettet og prosessen.

Sammendrag Rehabilitering av Kongstenbadet ble vedtatt av Bystyret 17.10.2013, sak 88/13, med en brutto budsjettramme på 95 millioner kroner. Arbeidet med rehabilitering av uteanlegget pågår, og det planlegges åpning 29. juni 2015.Prosjektet har avdekket flere forhold som ikke er vurdert, eller tilstrekkelig vurdert i forprosjektet som lå til grunn for budsjettvedtaket. Hovedårsakene til dette er at klimaskallet (vegger og tak) og bærekonstruksjon er dårligere enn forutsatt, omfang av endringer i garderobeanlegget for å tilfredsstille krav til universell utforming,samt utfordringer knyttet til avvanning og overflater utvendig er større enn forventet. Ut over selve rehabiliteringen kommer behov for nye, moderneløsninger som drukningsalarm, billettering, nytt gjerde og nye tilbud til brukerne med fokus på barn og familier.

Totalt anbefales det å øke budsjettrammen fra kroner 95millioner til kroner 173 millioner inkl. mva. Alternativt beskrives det en mindre omfattende rehabilitering av svømmehallen hvor klimaskallet beholdes, samt foreslåtte opsjoner ikke gjennomføres. Budsjettrammen må i dette tilfelle økes til totalt kroner 134,4millioner inkl. mva. Dette alternativet tilfredsstiller ikke krav til universell utforming fullt ut, og vil trolig innebære avkortning av spillemiddeltilskudd.

Dersom budsjettrammen ikke økes vil det medføre økt forfall og en meget usikker driftssituasjon for svømmehallen.

Videre arbeider som omfatter ytterligere kvalitetssikring av økonomiske kalkyler og forutsetningene i prosjektets fase 2 vil pågå frem til uke 25. Det ertatt høyde for 15 % risikomargin av byggekostnadene.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2011/11363 Kongstenbadet –rehabiliteringsplan vedtatt av Bystyret 17.10.2013

Saksopplysninger Plan for rehabilitering av Kongstenbadetble vedtatt av Bystyret 17.10.2013, sak 88/13, med en brutto budsjettramme på kroner 95millioner. Tilstandsrapport og forprosjekt var lagt til grunn for budsjettet. Forprosjektet beskriver følgende hovedtiltak:  Nytt separat vannbehandlingsanlegg for friluftbadet  Etablering av kulverter for rørføringer til bassengene i friluftsbadet  Nytt teknisk rom i kjeller  Utbedring av bassengskader i svømmehall  Utbedring av gulvarealene rundt basseng i svømmehall  Skifte av glassfasade svømmehall  Rehabilitering av ytterveggene i svømmehall med ny isolasjon etter dagens krav  Tak på svømmehall utbedres for å tilfredsstille dagens isolasjonskrav  Innvendig ombygging for bedre tilrettelegging for brukerne, herunder universell utforming.

Prosjektet hadde oppstart i oktober 2014 og gjennomføres i regi avvirksomhet utbygging, som rapporterer fortløpende til plan-og byggekomiteen.

Prosjekt Kongstenbadet gjennomføres som samspill med entreprenørgruppe sammensatt av aktører fra alle faggrupper.Samspillsmodellen som entrepriseform er valgt fordi prosjektet er komplisert og vanskelig å gjennomføre.

Prosjektet har som hovedmål å gjennomføre de forbedringer som er nødvendige for at anlegget skal ha en funksjonstid på ytterligere 30 år uten at det skal være nødvendig å iverksette omfattende utbedringstiltak i denne perioden. Videre er det lagt vekt på at anlegget skal kunne driftes på en rimeligere og mer effektiv måte, samt at hensynet til universell utforming har høy prioritet. Prosjektet gjennomføres i 2 faser.

Gjennomføring av Fase 1. I den innledende fasen er forprosjektet nøye gjennomgått for å kvalitetssikre gjennomføringen av prosjektet. Dette arbeidet har imidlertid resultert i at det er avdekket flere forhold som ikke er vurdert, eller tilstrekkelig vurdert i forprosjektet.

Fase 1 omfatter følgende arbeider:  Nytt vannbehandlingsanlegg for bassengene i friluftbadet.  Installering av stålbasseng i 50 meter bassenget, stupebassenget og barnebassenget. I sistnevnte basseng tilrettelegges det for forskjellig alder og nivå.  Rehabilitering av stupetårnet.  Nye heller på store deler av bassengområdet.

Kommentarer til tiltakene Stålbasseng har betydelig lengre levetid og har større driftssikkerhet enn betongbasseng. Samtidig er det marginale forskjeller på kostnadene mellom nye stålbasseng og rehabilitering av de gamle betongbassengene.Rehabilitering av de gamle betongbassengene, slik forprosjektet beskriver, ville i tillegg medført lengre byggetid og flere usikkerhetsmomenter.

Rehabilitering av stupetårnet er mer omfattende enn først antatt, men kan med riktige tiltak tilbakeføres til god og forsvarlig standard.Derimot er det tatt beslutning om å avvikle og rive vannrutsjebanen da denne ikke lengre er sikker for brukerne.

For sesongen 2015 må det etableres en midlertidig inngang til friluftsbadet fra sydsiden av Kongstenhallen. Arbeidet i friluftsbadet pågår for fullt, med mål om å åpne anlegget mandag 29. juni.

Økonomi Fase 1 har et estimert kostnadsoverslag på 60,7 millioner kroner, og ble godkjent av Plan- og byggekomiteen i møte den 7. januar 2015, som sak 1/15.Plan- og byggekomiteen er informert om at totalbudsjettet ikke er tilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltak beskrevet i forprosjektet (fase 1 og fase 2).

Videre arbeider som omfatter ytterligere kvalitetssikring av økonomiske kalkyler og forutsetningene i prosjektets fase 2 vil pågå frem til uke 25.

Gjennomføring av fase 2: Planen er å videreføre prosjektet med tiltak i svømmehallen når denne stenger 31. mai. Første del av arbeidet med riving av tekniske anlegg som gammelt ventilasjonsanlegg og gammelt vannrenseanlegg planlegges påbegynt i juni. Videre arbeider med anbefalt riving av yttervegger og tak er planlagt med oppstart etter ferie i august. En slik videreføring av prosjektet betinger at den økonomiskerammen utvides.

Fase 2 vil omfatte følgende tiltak:
Svømmehallbygget Forprosjektet tar utgangspunkt i at svømmehallen skal rehabiliteres. Nye undersøkelser og analyser som er foretattviser imidlertid at dette ikke lar seg gjennomføre slik som forutsatt. Hovedårsaken er at stålkonstruksjonen ikke vil tåle at bygget oppgraderes til dagens krav. Videre har fasadeelementene i betong skader som medfører kuldegjennomgang, samt at dampsperren er perforert. Dette medfører stort energitap og videre bygningsskader i ytterveggen. Det er ikke anbefalt å utbedre fasadeelementene.

Alternativerfor veien videre:
Alternativ 1. Rehabilitering av svømmehall, riving og gjenoppbygging av klimaskall med bæresystem (yttervegger og tak)

 Bygningens bærekonstruksjon og klimaskall skiftes i sin helhet, og nytt bygg oppføres etter dagens krav. Dette vil ivareta kravene til bæreevne, isolasjon og energi.

Rehabilitering av svømmebassengenemed nye stålbasseng. Kostnaden er noe høyere enn basseng med membran og fliser, men stålbasseng har betydelig lengre levetid, samt at de er vesentlig enklere og rimeligere å drifte og vedlikeholde. 

Nytt vannrenseanlegg og nytt ventilasjonsanlegg.

Rehabilitering av tilstøtende areal medtribune, garderobefasiliteter som tilfredsstiller universell utforming og personalgarderobe.

 Universelt tilpassede garderober for friluftsbadet og en løfteplattform til tribune. Universell utforming er forutsatt i forhåndsgodkjenning avtildeling av spillemidler.

I tillegg tar alternativ 1 hensyn til behovet for ny skranke og inngangsløsning til svømmehallen.

Full rehabilitering av svømmehallen med nytt klimaskall, garderober, stålbasseng, og tekniske anlegg er kostnadsberegnet til kroner 96,5 millioner.

Alternativ 2: Delvis rehabilitering av svømmehall. Eksisterende klimaskall (yttervegger og tak) vil bestå slik det er.  Bærekonstruksjonenbestår slik som i dag. Fremtidige skader på klimaskall vil øke, og energiforbruket for drift av svømmehallen vil være lik dagens. Bygningen vil ha begrenset levetid.  Rehabilitering av svømmebasseng med nye fliser og membran. Anslått levetid cirka 15 år.  Nytt vannrenseanlegg og nytt ventilasjonsanlegg.  Delvis rehabilitering av tilstøtende areal og garderober som ikke tilfredsstiller universell utforming

Alternativ 2, med delvis rehabilitering av svømmehallen er kostnadsberegnet tilkroner 73,7 millioner.

Alternativ 3. Ferdigstille fase 1 og opprettholde dagens drift i innendørsbadet. Dersom ikke den økonomiske rammen for prosjektet kan utvides, vil et siste alternativ være å ikke gjennomføre noen tiltak i svømmehallen. Det vil betyøkt forfall og en meget usikker driftssituasjon.

Opplysning tilelementer i rehabiliteringsprosjektet:

Bassengene i svømmehallen Forprosjektet forutsetter at betongbassengene rehabiliteres med ny membran og fliser, eventuelt duk. Fliser i basseng med membran innebærer større risiko og behov for ny rehabilitering i løpet av 15 år.Omfanget av betongrehabilitering kan reduseres ved å installere stålbasseng, i likhetmed det som er valgt i friluftsbadet. Det gir like driftsrutiner inne og ute, i tillegg til at stålbasseng har lang levetid.

Tekniske anlegg Tekniske anlegg omfatter hovedområdene vannbehandling (rensing og sirkulasjon), avfukting, ventilasjonog el-anlegg.Til nå har vannbehandlingsanlegget vært felles for svømmehallen og friluftsbadet. Som en del av fase 1 er det installert eget

Utdrag fra sak 88/13

Vurdering Det har lenge vært fastslått at Kongstenbadet driver på «overtid»,og at det burde vært igangsatt tiltak med opprusting av anlegget.Svømmehallbygningen forfaller og det tekniske anlegget står i fare for å stoppe. Med bakgrunn i det store antall brukere som Kongstenbadet har, vil det få store konsekvenser dersom anlegget skulle bli stengt. Flere planer og ideer har vært lansert i senere år. Fredrikstad Utvikling har stått for en større utredning om muligheten for å bygge om anlegget til et mer moderne innendørs badeland.Tiden er nå inne for å lande på hvilket alternativ man bør gå videre med.

Forslaget fra Fredrikstad Utvikling (og 2014 gruppa) har vist at det er mulig å gjøre om Kongstenanlegget til et moderne badeland. Forprosjektet belyser de mulighetene som ligger i å «bygge inn»det eksisterende utendørsbadet. Kulturseksjonen har i en periode jobbet med å kvalitetssikre innhold og økonomi. Gjennomgangen viser at prosjektet leggertil grunn en del forutsetninger som gjør at økonomien er usikker. Blant annet ser vi av den siste rapportenfra Cowi AS at mye av restaureringsarbeidet vil komme i tillegg til den kostnaden som er beregnet i prosjektet. Det har så langt også vært laber interesse hos private aktører for å gå inn i investeringsprosjektet. Det er i vurderingen lagt vekt på at riksantikvar og fylkeskonservator ville hatt innsigelser på en stor utbygging.Ideen om å bygge om anlegget til et moderne badeland som et OPS synes derfor literealistisk pr. i dag.

Kongstenanlegget har en unik beliggenhet og funksjon i Fredrikstadsamfunnet. Med innføring av 26 grader i bassenget har besøket økt. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette at vi fokuserer på å rehabilitere anlegget slik det er, og at det restaureres i tråd med forslagene i Cowi rapporten.

Rådmannen finner det mest hensiktsmessig å legge vekt på å gjennomføre fase 1 og fase 2 i prosjektet. Fase3,hvor tanken er å bygge inn 50 meters bassenget,ligner mye på det foreslåtte badeland prosjektet. Fase 3 alternativet knyttet til utendørsbadeter ikke anbefalt da bassenget er bygd for sommerbruk og det vil medføre store bygningsmessige utfordringerog høye kostnader å bygge det om til et innendørs basseng. Det vil trolig også medføre kraftige innsigelser fra fylkeskonservator i tråd med planene om et badeland. Det alternative forslag i fase 3 om å bygge på svømmehallen og utvide 25 meters bassenget til et 50 meters basseng er mer realistisk og trolig noe mindre kontroversielt.Rådmannen anbefaler allikevel ikke å gjennomføre dette da det vil fordyre prosjektet betydelig. Hvis det skal gjennomføres børdet gjøressamtidig med rehabiliteringens fase 1.Hvis det utsettes vil det trolig bli noe dyrere enn det som står i Cowi rapporten sine kostnadsoverslag.

Rådmannen konkluderer med atsvømmehall og friluftsbad bør rehabiliteres innenfor en kostnadsramme på ca 100 millioner kroner inkl mva. Da vil man ivareta de kvaliteter Kongstenbadet har som et folkebad med tilbud til kommunens innbyggere, året rundt. I tillegg til at bygninger, konstruksjoner og det tekniske anlegget blir rustet opp og skiftet ut, bør man se på mulighetene for å gjennomføre noen enkle tiltak i friluftsbadet i samsvar med det som er foreslått i områdeprogrammet for Aktivitetsbyen. Tiltak som kommer barn til gode bør prioriteres.Det anbefales at prosjekterings-og anbudsarbeidet starter så raskt som mulig slik at man kan starte rehabiliteringen så fort innendørssesongen er over i 2014. Det er økonomisk rom for gjennomføring av dette innenfor allerede avsatte rammer i prosjektet.

PS 88/13 Kongstenbadet - rehabiliteringsplan

Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler kulturutvalget å gi slik innstilling til formannskapet: 1. Kulturutvalget ber formannskapet om å ta rapporten fra Cowi AS til etterretning og legge behovet for inntil 95 millioner kroner inkl mva til grunn for arbeidet med budsjett 2014. 2. Rehabiliteringen som foreslått i forprosjekt utarbeidet av Cowi AS, forberedes med oppstart av anbudsprosess innenfor allerede avsatt ramme for 2013. Eventuell fullfinansiering avklares i HP 2014-2017. 3. Det arbeides ikke videre med planene om å bygge om utendørsbadet ved Kongsten til et moderne innendørs badeland.

Fredrikstad, 9. september 2013

Kulturutvalgets behandling 25.09.2013: På vegne av Høyre, FrP, Krf og Venstre fremmet representanten Tore Henrik Meberg-Hansen følgende forslag: 1. Kulturutvalget tar rapporten fra Cowi AS til orientering. 2. Kulturutvalget sender saken – «Kongstenbadet – rehabilitering", tilbake til administrasjonen for en totalanalyse med tanke på en vurdering av eventuelle andre løsninger sett opp mot en rehabillitering av dagens anlegg på Kongsten. Herunder relokalisering, nybygg med 50 meters basseng og samlokalisering med andre planlagte kommende prosjekter i både kommunal, fylkeskommunal og privat regi.

Votering: Rådmannens innstilling vedtatt med 5 stemmer (3AP IBYM 1SV) mot 4 stemmer (1H 1FrP 1Krf 1V) som ble avgitt for forslaget fra H, FrP, Krf og V.

Kulturutvalgets vedtak 25.09.2013: 1. Kulturutvalget ber formannskapet om å ta rapporten fra Cowi AS til etterretning og legge behovet for inntil 95 millioner kroner inkl mva til grunn for arbeidet med budsjett 2014. 2. Rehabiliteringen som foreslått i forprosjekt utarbeidet av Cowi AS, forberedes med oppstart av anbudsprosess innenfor allerede avsatt ramme for 2013. Eventuell fullfinansiering avklares i HP 2014-2017. 3. Det arbeides ikke videre med planene om å bygge om utendørsbadet ved Kongsten til et moderne innendørs badeland.

Formannskapets behandling 10.10.2013: På vegne av H, FrP, KrF tok Peter Kuran (H) opp forslag fremmet i kulturutvalget

På vegne avFrP fremmet Bjørnar Laabak følgende endringsforslag til rådmannens innstilling punkt 3: Det arbeides ikke videre med planene om å bygge om utendørsbadet ved Kongsten til et moderne innendørsbadeland.

Votering: Forslag fremmet av Peter Kuran (H) fikk 3 stemmer (H 2, KrF 1) mot 10 stemmer (Ap 6, FrP 2, SV 1, Sp 1) og falt. Kulturutvalgets innstilling punkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt Forslag fra Bjørnar Laabak (FrP) til nytt punkt 3 fikk 2 stemmer (FrP) og falt. Kulturutvalgets innstilling punkt 3 ble vedtatt med 10 stemmer (Ap 6, FrP 2, SV 1, Sp 1) mot 3 stemmer (H 2, KrF 1).

Formannskapets innstilling 10.10.2013 til Bystyret: 1. Kulturutvalget ber formannskapet om å ta rapporten fra Cowi AS til etterretning og legge behovet for inntil 95 millioner kroner inkl mva til grunn for arbeidet med budsjett 2014. 2. Rehabiliteringen som foreslått i forprosjekt utarbeidet av Cowi AS, forberedes med oppstart av anbudsprosess innenfor allerede avsatt ramme for 2013. Eventuell fullfinansiering avklares i HP 2014-2017. 3. Det arbeides ikke videre med planene om å bygge om utendørsbadet ved Kongsten til et moderne innendørs badeland.

Bystyrets behandling 17.10.2013: På vegne av H fremmet Lars Petter Kuran følgende forslag: 1. Bystyre tar konklusjonen fra CowiAS som er gjengitt i saken til orientering. 2. Bystyre sender saken –Kongstenbadet-rehabilitering tilbake til administrasjonen for en totalanalyse med tanke på en vurdering av eventuelle andre løsninger sett opp mot en rehabilitering av dagens anlegg påKongsten. Herunder relokalisering, nybygg med 50 meters-basseng og samlokalisering med andre planlagte kommende prosjekter i både kommunal, fylkeskommunal og privat regi.

Bjørnar Laabak (FrP) hadde følgende rettelse i formannskapets innstilling pkt.1:

Kulturutvalget ber formannskapet skal være: Formannskapet ber Bystyret

Bjørnar Laabak (FrP) tok opp forslag fremmet i formannskapet

Votering: Forslag fremmet av Lars Petter Kuran punkt fikk 11 stemmer (H) og falt. Formannskapets innstilling punkt 1 med rettelse fremmet av Bjørnar Laabak ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling punkt 2 ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling punkt 3 ble vedtatt med 46 stemmer (Ap 26, H 11, KrF 2, SV 2, V 2, Sp 1, Pp 1, BYM 1)mot 7 (FrP) stemmer som ble avgitt for forslag (punkt 3)fremmet av Bjørnar Laabak.

Bystyrets vedtak 17.10.2013: 1. Formannskapet ber Bystyret om å ta rapporten fra Cowi AS til etterretning og legge behovet for inntil 95 millioner kroner inkl mvatil grunn for arbeidet med budsjett 2014. 2. Rehabiliteringen som foreslått i forprosjekt utarbeidet av Cowi AS, forberedes med oppstart av anbudsprosess innenfor allerede avsatt ramme for 2013. Eventuell fullfinansiering avklares i HP 2014-2017. 3. Det arbeides ikke videre med planene om å bygge om utendørsbadet ved Kongsten til et moderne innendørs badeland.

Den årlige anmodningen, som politikerne skal ta stilling til, legges i disse dager fram for utvalgene og etter hvert bystyret i Fredrikstad. Vår kommune har sagt ja til å bosette 105 flyktninger i 2015 og det anmodes om at vi øker dette antallet og at kommunen sier ja til 112 personer i 2016. Dette er tallene før Stortinget eventuelt forplikter seg til ti tusen ekstra syrere fordelt på to år. Fremskrittspartiet har innstilt på at kommunen ikke har kapasitet til å bosette flyktninger de siste årene.

Fredrikstad har i flere år bosatt i gjennomsnitt 100 flyktninger årlig. Det er et vanskelig boligmarked, og erfaring viser at langt under halvparten kommer i arbeid etter fem år i vår kommune. Det er press på skolekapasitet og NAV melder at et økende antall familier har vesentlige overføringer fra sosialhjelp og velferdsordninger.

Det finnes ikke oversikt over merkostnader knyttet til kommunale tjenester som følge av bosetting de siste årene. Det er oversikter som viser ulike nasjonaliteters sysselsettingsprosent, men lite over merkostnader til helse, barnevern, skole, bolig, sosialhjelp og øvrige velferdstjenester.

At stortingsflertallet i tillegg sannsynlig kommer til å åpne for ytterligere 10 000 personer fra Syria blir helt meningsløst for et land på størrelse med en middels stor by sett i verdenssammenheng. Vi er ikke "skodd" for store menneskestrømmer fra Midtøsten, Den Arabiske Liga, afrikanere og andre som søker til Europa pga fattigdom, etniske konflikter og religionskonflikter. Konfliktene må ikke forflyttes, men løses lokalt. Mange av konfliktene som er bakgrunn for de årlige menneskestrømmer er i land og områder som mottar milliarder på milliarder i hjelp og støtte fra vestlige land. For hver krise som oppstår står hundrevis av humanitære organisasjoner på pletten til ytterligere milliardoverføringer fra respektive giverland og via FN. Det er fint, men gjennom de siste førti til femti år har konfliktene og konfliktsnivåene ikke blitt redusert, men økt. Folkestrømmene vil altså ikke avta uansett om Norge fortsetter å være snille der ute og i tillegg prøver å være snille her hjemme. Det må ringe bjeller nå når vi akkurat har vært gjennom den første merkbare runde med endringer etter Brockmannutvalgets rapport på hjemmebane.

Kanskje burde Norge anerkjenne flyktningleire i nærområder og våre egne flyktningmottak som midlertidig opphold og beskyttelse inntil retur er mulig. Vi kan utvikle mottakene med helse, skole og gi mulighet for arbeid under midlertidig opphold. Det er lovlig å ikke gi permanent opphold, men sikre beskyttelse i tiden fram til situasjonen er akseptabel i hjemlandet. Verdenssamfunnet/FN krever ikke at land gir permanente opphold.

Vi kan ikke klandre mennesker med flyktningbakgrunn for situasjonen vi politikere setter dem i. Vi politikere vet at boligmarkedet og arbeidsmarkedet er vanskelig for svært mange av de som skal bosettes, vi vet at svært mange blir en utgift for NAV etter introduksjonstiden på fem år. Målsettingen for de aller fleste på flukt er beskyttelse, ikke å være til belastning. Fremskrittspartiet underkjenner ikke at mange greier seg svært godt og oppvoksende generasjon av flyktninger og innvandrere bidrar på lik linje med øvrig befolkning. Men med stadig og årlig påfyll og økning av innbyggere som ikke blir selvhjulpne øker også levekårsutfordringene. At politikerne skal innta en bevisst nedprioritering av tjenester til rusavhengige, eldre, psykisk utviklingshemmede og andre med bistandsbehov er feil om dette skjer over tid. Det er kun Fremskrittspartiet som argumenterer slik, og vi står alene i Fredrikstadpolitikken om å si nei til ytterligere bosetting.

Fremskrittspartiet vil si nei til ytterligere bosetting fordi Fredrikstad har for store uløste utfordringer innen oppvekst og omsorg allerede. Floskelen om at vi har det så bra gjelder ikke alle i Fredrikstadsamfunnet, og lokalpolitikerne har ansvar for at innbyggerne får tilstrekkelige tjenester. Flyktningsituasjonen i verden må løses andre steder enn i små norske byer og tettsteder.

UTDRAG AV POLITIKS SAK - ANMODNING OM BOSETTING OG RÅDMANNENS FORSLAG

Rådmannens forslag til innstilling

1. Fredrikstad kommune påtar seg å bosette kommunens forholdsmessige andel av de flyktninger som skal ut i kommunene i 2015 og 2016. Bosettingen fordeles mellom de to årene på en slik måte at økningen blir jevn og at oppdraget blir praktisk gjennomførbart.

2. Fredrikstad kommune opprettholder Bystyrevedtak 82/14 av 11.9.2014, og påtar seg å bosette inntil 105 flyktninger i 2015.

3. Dersom det besluttes å ta i mot totalt 10 000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016, vil Fredrikstad kommune, ut over gjeldende vedtak, påta seg å bosette inntil 15 syriske flyktninger i 2015.

4. Fredrikstad kommune er anmodet om å motta 80 flyktninger i 2016. Kommunen påtar seg å bosette 87 flyktninger i 2016. Dette for å ivareta den samlede anmodningen for 2015 og 2016.

5. Dersom det besluttes å ta i mot totalt 10 000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016, vil Fredrikstad kommune i tillegg påta seg å bosette inntil 53 syriske flyktninger i 2016. Dette for å ivareta den samlede anmodningen for 2015 og 2016.

Statsråd Solveig Horne har i brev av 23.4.2015 bedt alle landets kommuner tilbakemelde hvor mange flyktninger som kan bosettes i årene 2015 og 2016, med utgangspunkt i oversendte anmodningstall fordelt på kommunene. Statsråden ønsker å undersøke om kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten ytterligere. Det er et økt behov for bosetting på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak og på grunn av flyktningkrisen i Syria og Middelhavet. Statsråden ber om svar innen 27.5.2015.

Det foreslås av Fredrikstad kommune påtar seg å bosette kommunens forholdsmessige andel av de flyktninger som skal ut i kommunene i 2015 og 2016. Bosettingen fordeles mellom de to årene på en slik måte at økningen blir jevn og at oppdraget blir praktisk gjennomførbart.

Det er en opphopning av flyktninger som venter på en bostedskommune. Statsråden anmoder, ut fra overnevnte situasjon, om at Fredrikstad kommune øker mottaket av flyktninger i inneværende år fra 105 til 112. For 2016 bes det om at Fredrikstad kommune tar imot 80 flyktninger.

Det er besluttet at Norge skal ta imot 1500 syriske overføringsflyktninger i 2015 og 500 i 2016. Dersom antall kvoteflyktninger fra Syria økes til totalt 10 000 over to år, jfr. den pågående debatten på nasjonalt nivå, vil det innebære et behov for å bosette ytterlige 3500 i 2015 og ytterlige 4500 i 2016. Gitt at det besluttes å motta 10 000 syriske flyktninger, blir Fredrikstad kommune anmodet om å ta imot totalt 142 flyktninger i 2015 og 118 flyktninger i 2016.

Anmodninger og vedtak 2010-2015:
År
Anmodning
Vedtak
Antall mottatt
2010
100
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2011
85
45, inkl. 5 enslige mindreårige
Som vedtak
2012
100
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2013
85
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2014
100
69, inkl. 9 enslige mindreårige
64, inkl. 9 enslige mindreårige
2015
90
105, inkl. 5 enslige mindreårige

2015
Ny anmodning 112 +evt. 30 fra Syria
Ikke vedtatt

2016
80
+ evt. 38 fra Syria
Ikke vedtatt

Økonomiske konsekvenser
En økning av antall bosettinger vil kreve økte personellressurser til bosetting, oppfølging, opplæring og øvrige kommunale tjenester, samtidig som flere bosettinger gir økt økonomisk tilskudd fra IMDi.

For kommunens økonomi er det av stor betydning at den enkelte flyktning kommer i arbeid og kan forsørge seg selv og sin familie gjennom inntekt. Dersom flyktningene er økonomisk selvhjulpne etter endt introduksjonsprogram, vil de statlige tilskuddene normalt dekke kommunens utgifter både til bosetting, opplæring og annen oppfølging.

Konsekvenser levekår/folkehelse
Fredrikstad kommune har dårligere levekår enn sammenliknbare kommuner. Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Fredrikstad viser at kommunen har en lav andel personer med høyere utdanning og flere personer med grunnskole som høyeste utdanning, sammenliknet med landet for øvrig.

I Fredrikstad kommunes levekårskartlegging fremkommer det hvilke boligområder i kommunen som skårer lavt på flere levekårskategorier, og det er en opphopning av vanskeligstilte. De aktuelle områdene har høy andel flyktninger, ligger godt under landsmedianen for nettoinntekt og høyt over landsgjennomsnittet for arbeidsledighet.

En eventuell økning i antall innbyggere som ikke kommer over i arbeid eller utdanning, vil bidra til å forsterke levekårsutfordringene i utsatte boligområder og kommunen som helhet.

For flyktninger som venter i asylmottak vil tildeling av bostedskommune kunne bidra til en vesentlig forbedring av trivsel og helse. For overføringsflyktninger vil oppholdskommune og fast bopel bety en trygg, forutsigbar hverdag som er viktig for både fysisk og psykisk helse.
image

Parkering i Fredrikstad sentrum

Forslag til ny parkeringsforvaltning er i disse dager ute til høring med frist for å sende innspill til kommunen den 15. mars. Det er bruk og prissetting av rundt to hundre gateparkeringsplasser i indre del av sentrum, parkeringshusene og parkeringsplassene noe utenfor indre sentrum som skal bestemmes av Bystyret i 2015. Om det er riktig at servicetilbud, åpningstider og parkering er viktigst for positiv utvikling i tillegg til gode kollektivtilbud må antall parkeringsplasser på gateplan der forretninger, restauranter og andre tilbud befinner seg, økes vesentlig.

En stor del av de rundt to hundre gateparkeringsplassene i sentrum bør endres til gratis korttidsparkering. Fra 30 minutter til to timer uten avgift er helt nødvendig for at befolkningen skal velge sentrum. Tidsbegrensning på gateparkering kan også omfatte EL-bil.

Vil det fremme handelen og aktiviteten i sentrum dersom det blir billigere å parkere i parkeringshusene og utenfor indre sentrum? Det kan være resultatet dersom flere som jobber i sentrum plasserer bilen i parkeringshus, på Værste eller annet sted utenfor indre sentrum, for så å frigjøre gateparkering til sentrumskundene. Det ble for noen år siden, i en større norsk by, beregnet at en parkeringsplass i umiddelbar nærhet av forretninger tilsvarte en årlig omsetning på en million per plass. Hver eneste gateparkeringsplass okkupert av en ansatt i sentrum bidrar til tapt omsetning.

Kanskje skal vi «stjele» arealene tilbake fra de opptegnede sykkelfilene, la sykkel og bil i 30-sonen i sentrum leve sammen, og etablere parkering på en eller begge sider i Farmannsgate, Brochsgate, Glemmengaten, Damstredet, Gunnar Nilsensgate, Nygaardsplassen, åpne fra Olaf M Holwechsgate til Arne Stangebyesgate med skråparkering for handling i Nygaardsgaten. Etableres det plasser på disse stedene, samt  opprettholdelse av Dampskipsbrygga, vil det medføre økt handel, økt restaurant- lunchbesøk og «bruk» av sentrum. Hver eneste gateparkeringsplass i en «liten by» som Fredrikstad vil bidra til økt omsetning.

Ser man på servicetilbudet og åpningstidene i sentrum må vi gi mulighet for maks åpningstider for alle næringer. Vinmonopolet, kjøpesentrene og «øl i butikk» har maks åpnings- og salgstider, det må også gjelde restaurantene og øvrige utesteder. Det er ingen logisk grunn til at sommer- og turistbyen der mat- og utelivsbransjen, som omsetter for nærmere en milliard kroner i Fredrikstad-  med sine flere tusen ansatte, skal leve med kommunale begrensninger i tillegg til mangel på parkeringsmuligheter.

Politikerne kan bidra til nedleggelser om ideologiske «sykkel- gange- og kollektiv- og restriktiv parkeringspolitikk» settes som viktigere enn hva næringsdrivere i sentrum selv mener skaper vekst. Politikerne har ansvar for å gi handelsnæringen tillit og rammebetingelser som næringen selv har tro på.

Fredrikstad FrP vil legge vekt på de innspillene handelsnæringen spiller inn til kommunen i behandling av ny parkeringsforvaltning i Fredrikstad.

Bjørnar Laabak

Gruppeleder Fredrikstad Frp

Det viktigste med jernbane er å knytte byer sammen. Det er et konkurransefortrinn for togene at kundene går av og på i sentrum. Stasjoner på utsiden, eller mellom byer, vil med all sannsynlighet medføre at færre velger tog som transportmiddel.

Reisetiden Oslo - Gøteborg må sammenlignes med tiden fra Oslo sentrum til Gardermoen og fra Landvetter til Gøteborg sentrum kontra tog, buss eller bil mellom de to byenes sentrum. Slik blir det også om man skal sammenligne Oslo S til Fredrikstad, Sarpsborg eller Halden. Legges stasjonen mellom byene vil bil og buss til og fra sentrum være raskere alternativer og toget taper på tid og sannsynlig på pris.

I 1873 vedtok Stortinget å bygge Østfoldbanen
Den 6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.

Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.

Hvordan greide man uten bulldosere, gravemaskiner og kraner å gjennomføre både østre- og vestre linje på Østfoldbanen for hele 130 år siden? Svarene gir seg selv: Ingen innsigelser, enighet, banen var viktig og de bygde sammenhengende. Stikk motsatt av dagens situasjon: Innsigelser, uenighet, bane er ikke viktig nok og det bygges stykkevis og delt.

Østfoldinger, med de politiske partiene i spissen, har vært det største hinderet for dobbeltspor og rask utbygging. Fortsatt i 2015 blir man ikke enige om hvor toget skal gå, og trolig ikke hvem toget er til for. Noen mener toget skal gå utenfor byene og er tilfredse om det går raskt nok mellom Oslo S og Gøteborg.

Det er i, ved og rundt en sentralstasjon sentrum dannes. For Fredrikstad er Dammyr/Grønli-området et framtidig transportknutepunkt (tog, buss, taxi, parkering) med kort avstand til Holmen, Værste, Gamlebyen, videregående skoler og høyskolen. Legger man stasjonsområdet mellom Fredrikstad og Sarpsborg blir toget en av flere transporter på samme reise for de fleste, og tog vil således tape verdi.

Bjørnar Laabak

image
image

Hva er det som gjør at handelsnæringen ber om restriksjoner og forbud? Er det virkelig politikerne som skal regulere konkurransen og skal det begrenses til handel?

Eksempelet på forbud fra Ontario Canada, Sunday Law, er over hundre år gammel. Den gangen var det stort sett kirken som fikk lov å tilby noe som helst på søndager.

Om politikerne skal begrense søndagsaktiviteter, er det da slik at flere områder enn butikker skal reguleres?

Om handelsnæringen mener at alle må ha søndagsåpent, fordi loven gir adgang til det, det blir ingen åpningsplikt, åpner det flere spørsmål om organisering innen næringen enn lovendringen i seg selv. Det kan f.eks. Ikke være slik at alle butikker i et kjøpesenter må ha åpent selv om senteret har søndagsåpent, men dette må næringen selv rydde opp i.

Mange tusen mennesker reiser til Sverige på søndager. Ikke alle går tur i skogen eller drikker kaffe på gater og torg. Mange bruker nettopp søndagene til å besøke kjøpesenter, med bedre tid enn i hverdagen. Norge og Norden har flest kvadratmeter kjøpesentere per innbygger i verden. En av grunnene er at det ikke er behagelig utendørs store deler av året. Bodø har god erfaring med innbygging av gågata i sentrum med slagordet at de alltid har godt vær.

Handelsnæringen bruker dårlig lønnsomhet og at nær sagt ingen ansatte ønsker søndagsjobbing. Det er forunderlig at selv næringsdrivende nær handelslekkasjen til vårt naboland er negative til at restriksjoner på åpningstider i Norge kan muliggjøre økt service og bedre konkurransevilkår på vår side av grensen. Sverige på lik linje med mange land i Europa har ingen restriksjoner med hensyn til åpningstider.

Jeg mener det viktigste argumentet for å endre loven og lover i Norge er å gi innbyggere og næringsdrivende frihet til selv å velge. Reguleringer og restriksjoner må kun benyttes der utenforliggende forhold lider tap, skade eller uforholdsmessig belastning.

Om kommunene gis oppgaven å bestemme hvorvidt handelsnæringen kan ha søndagsåpent vil Fremskrittspartiet i Fredrikstad gå inn for en slik mulighet.

Det er viktig å ha røykvarslere som fungerer. I tillegg må slukkeutstyret være godkjent og i orden.

SAFESHOP
www.safeshop.no tilbyr tilleggsutstyr det er verd å vurdere.

Det er en tilleggsforsikring å ha tilgjengelig fluktmaske
Ta deg tid til å se og høre videoen fra Stratfor
https://www.stratfor.com/video/reducing-smoke-inhalation-smoke-hoods

image

Purify Air flukthette er en filtrerende evakueringsmaske som er konstruert for å beskytte brukerens øyne, nese, munn og lunger mot irriterende røyk, varme røykgasser og giftige gasser. Brukstiden er avhengi av konsentrasjonen av gasser og røyk, tester viser at masken filtrerer luften i ca. 30 minutter.

Purify Air er en fluktmaske som består av en hette, visir og et aktivt filter.

Den har en lett synlig farge under dårlige lysforhold.

Etter 5 år må masken byttes til en ny.

Masken er godkjent som personlig verneutstyr etter standard EN403 og CE- merket.

Hetten er ikke røykdykkerutstyr, men ment til evakuering.

Reducing Smoke Inhalation with Smoke Hoods

Media Center, Video
October 5, 2012 | 13:39 GMT

Smoke hoods are designed to be portable and relatively lightweight, although they can be a bit bulky to carry on a day-to-day basis. Regardless of the potential inconvenience, a smoke hood could be used in a variety of situations, allowing escape from asmoke-filled building, subway car, bus or airplane. Like having a concealed weapon permit and carrying a weapon, these measures may never be needed, but there are times that only certain tools can literally save your life.

VIPs, CEOs and U.S. Secret Service protected persons routinely have smoke hoods next to their beds, in their safe havens, on their aircraft or carried by their protection details. On a positive note, anyone can buy a smoke hood and have it as part of their emergency preparation. Granted you may never need one, but if you do, it will be money well spent and possibly the only thing that can save your life at that moment in time.

Send us your thoughts on this report.
Reprinting or republication of this report on websites is authorized by prominently displaying the following sentence, including the hyperlink to Stratfor, at the beginning or end of the report.
"Reducing Smoke Inhalation with Smoke Hoods is republished with permission of Stratfor."
Simply copy and paste this code: "Reducing Smoke Inhalation with Smoke Hoods is republished with permission of Stratfor."

About Stratfor

Stratfor is a geopolitical intelligence firm that provides strategic analysis and forecasting to individuals and organizations around the world. By placing global events in a geopolitical framework, we help customers anticipate opportunities and better understand international developments.

We have two core offerings: Online subscriptions and custom consulting services. Subscribers gain a thorough understanding of world events through full access to our analysis, published around the clock. Clients get direct access to our analysts and to our global networks, enabling them to better assess geopolitical risk, make strategic investments and expand into challenging regions.

Det er nesten fristende å tenke at næringsdrivende ikke har regna på hva folk får mindre i bukselommen fra 2017

image

Vanlige folk bør stemme Fremskrittspartiet
Høye bilavgifter og bompenger er usosiale ekstraskatter som øker forskjellene i befolkningen. Disse skattene rammer innbyggere med middels- og lave inntekter som også er avhengige av bil for å gjennomføre arbeidsliv og hverdager. Jo større Fremskrittspartiet blir lokalt og sentralt desto større sjanse er det for at det investeres fra oljefondet til vei- og bane.

I 2012 bygde svenskene åtte ganger mer motorvei enn i Norge. Sverige har ikke oljeinntekter slik Norge har, men de har fire ganger mer motorvei enn i Norge, bilavgiftene er lavere og de bygger uten bompenger.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at det er mulig å investere over 40 milliarder mer hvert eneste år i egen infrastruktur, uten at det skaper press i økonomien.

De andre partiene øker skattene vesentlig gjennom bruk av bompenger. Fremskrittspartiet er opptatt av å bygge landet slik at bedrifter og folk flest får en enklere hverdag. Et sterkere Fremskrittsparti i regjering vil gjøre det mulig med enda mer massiv satsning på vei- og jernbane - og uten bompenger.

En gjennomsnitt familie vil, om Fremskrittspartiet blir store nok, spare 20-40 000 i året. Skremslene fra de andre partiene om uansvarlighet er avkreftet av bl.a. Statistisk sentralbyrå.

Bjørnar Laabak
Gruppeleder Fredrikstad FrP

477328479
House with red roof, calculator, stack of gold coins dollar. 3d rendering
image
image

Det er kommunevalg i september. Før det skal partiene legge fram Handlingsplaner for de neste fire årene. Revidert budsjett 2015 - og Handlingsplan 2015-2019 skal vedtas i juni 2015 og er styringsdokumentet for kommunens ledelse. Partienes plan vedtas i tillegg til rådmannens forslag.

Fremskrittspartiet mener eiendomsskatten for boliger er usosial. Det er en objektbeskattinn og det teller ingen ting om du har lav inntekt. Det er faktisk sånn at mange skiller lag, blir alene eller av andre årsaker blir sittende med boliger som har en vesentlig eiendomsskatt som skal betales i tillegg til andre kommunale avgifter. Siden eiendomsskatt ikke er lovpålagt, men opp til kommunen å avgjøre både størrelsen og om vi i det hele tatt skal ha denne skatten, mener Fremskrittspartiet at den må reduseres og fjernes så raskt som mulig.

Vi vil starte med å øke bunnfradraget fra dagens 200 tusen til en million i første valgperiode både for bolig og fritidsboliger. Det vil medføre at svært mange med vanlige boliger får ingen eller lav eiendomsskatt.

Fremskrittspartiet vil prioritere oppvekst og omsorg. Vi mener at barnehagene, skolene, helsestasjonene, hjemmetjenestene, sykehjemmene, omsorgsboligene, rusomsorgen, dagtilbudene og mye mye mer innenfor oppvekst- og omsorg er det viktigste for en kommune å levere gode tjenester.

Fredrikstad kommune bruker over seks milliarder kroner hvert år. Av inntektene er rundt 200 millioner kroner eiendomsskatt fra boliger, fritidsboliger og fra næringsarealer, eller litt i overkant av 3 prosent.

Fremskrittspartiet mener  kommunen har en forpliktelse til å forenkle, forbedre, fornye og effektivisere alle ledd av organisasjonen. Utenom de prioriterte områdene må kommunen i tillegg vurdere om noe kan tas helt bort. Ved å spille enda mer på de gode samfunnskreftene i tillegg til egne "muskler" kan mye gjøres annerledes - uten eiendomsskatt og enda bedre oppvekst- og omsorgstjenester.

image
Bjørnar Laabak
Om BjørnarKontakt
crossmenu