I det myndighetene har kontroll skal vi delta i vurderingene, men inntil myndighetene har kontroll er Fredrikstad sentrum ikke et tilfredsstillende venterom.

Frykt ikke sier biskopen i leserinnlegg!
Alle må ta ansvar sier biskopen. Det er ingen grunn til å mene at asylmottak i sykehuslokalene skal representere noen risiko for nærområdet. Det er utelukkende positivt mener biskopen at beboerne har tilgang til sentrum, idrettsplasser, kafeer, kulturarenaene, kirker og moskeer. Han har et håp om at innbyggerne i nærområdet skal invitere til mat og kultur, festival og gatefest, dette er søsken med behov for beskyttelse. Slik formaner og håper en troens tjener, men kan jeg som lokalpoltiker basere min stemme for et vedtak om bruksendring på tro og håp slik biskopen gjør?

UDI har undersøkelser som viser omfang av hendelser i mottak.
Basert på en spørreundersøkelse blant mottakslederne, anslår rapporten at det til sammen var om lag 150 hendelser med fysisk vold i mottakene i 2012. I samme periode var det 390 hendelser med hærverk og 560 hendelser med verbal vold eller trusler.

Endringer siden 2012 er vesentlig. En kan "frykte" at hundre tusen eller flere skal bosettes i mottak det neste året. Rapporten om 2012-hendelsene beskriver at bl.a. boforhold, ventetid og gruppeforskjeller har betydning for de ulike hendelsene.

TØYEN/RÅDE (NRK 28. Oktober): Politiet frykter ordensforstyrrelser, opptøyer og oppblomstring av kriminalitet ved Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo. Det er satt opp vegger og gjerder rundt hotellet ved siden av, der asylsøkerne bor og spiser.

Mediefokuset siste året gir ikke grunn for folk flest til å legge bekymringene på hylla. Mange uttrykker redsel og bekymring. Vi leser og hører daglig om hendelser knyttet til midtøstensituasjonen og hendelser i Europa samt frustrerte flyktninger på ulike mottak i vårt lille land.

Bydelsforeningen på Cicignon har uttrykt sin bekymring. De foreslår bl.a. vakthold. Det skulle bare mangle. Om man fjerner seg litt fra godhets- og naivitetsteoriene og forsøker å realitetsorientere refleksjonene blir biskopens uttalelser begrenset til tro og håp som man ikke kan kritisere en biskop for å ha. Dette handler om at noen hundre, 80 prosent menn under 35 år, skal midlertidig bo i påvente av, for mange, sin returbillett. Jeg kunne vært noe på gli om kvinner, barn, funksjonshemmede og eldre var utgangspunktet, men de sitter igjen i hjemlandet eller nærområdene.

Som lokalpolitiker skal jeg ta innbyggerne i denne byen på alvor. Sentrale politikere får jobbe med sine ting. Det er rørende at flere partier i dag, med store bokstaver, snakker om retur av over halvparten av de som kommer. Jeg vil stemme mot bruksendring av lokalene i Fredrikstad sentrum. Sentrale myndigheter får finne mottaksmulighetene andre steder, behandle søknader raskt og sende folk ut som ikke skal beskyttes.

I det myndighetene har kontroll skal vi delta i vurderingene, men inntil myndighetene har kontroll er Fredrikstad sentrum ikke et tilfredsstillende venterom.

240 millioner i året. Egenandel øker fra 39 000 til 58 000 per måned for å bo på sykehjem.

FrP legger fram et budsjett med bedre innretning enn Ap og resten av de rødgrønne

Reduksjon av eiendomsskatt
Administrativ effektivisering
Flere sykehjemsplasser
Mer til kjerneområder som oppvekst og omsorg

Les dokumentene som er foreslått på Fredrikstad kommunes nettside

Det kunne vært interessant om LO kunne ta stilling til noen konkrete problemstillinger i forhold til budsjettet og handlingsplanen i kommunen som skal vedtas 3. desember i Bystyret.

LO sendte en rekke spørsmål i valgkampen om hvordan partiene stiller seg til ulike problemstillinger.
Spørsmålene dreide seg om politisk ståsted både med hensyn til arbeidstakersaker og politikk generelt.

Jeg berører noen spørsmål her samt gir noen andre spørsmål det kunne vært interessant om LO har reflektert over.

LO stilte spørsmål om vi tar avstand fra mer midlertidig ansettelser?
Jeg stiller derfor LO et spørsmål tilbake: Hvordan ser LO på ansettelser av den stadig økende tilstrømming av folk der en kan forvente at flere tusen mennesker får opphold i Norge?

Mener LO det er greit at arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn øvrig befolkning?

LO spurte om vi vil prioritere eldreomsorgen fremfor skattekutt?
Mitt motspørsmål til LO er: Vil LO akseptere at eldreomsorgen blir kuttet som følge av den massive tilstrømmingen til Norge, og mener LO at flyktninger skal prioriteres i boligkøen slik det legges opp til både i Fredrikstad og gjennom tilskudd fra Husbanken til tross for at både eldre og vanskeligstilte venter på egnet bolig?

Fredrikstad kommune har regnet at demografikostnadene øker med 45 millioner i året. 26 millioner innen pleie- og omsorg, 7 millioner til barnehager,7 millioner til skoler og 5 millioner innen andre områder. Mener LO det er greit at merkostnadene dekkes gjennom reduksjoner innen andre områder og hvor? Eller mener LO at eiendomsskatten eventuelt skal økes for å dekke demografikostnadene?

Fredrikstad invitert som medlemmer til beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Utvalget er partssammensatt med representanter fra stat og kommune. Det skal utarbeides en rapport for 2015 om kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Fredrikstad kommune skal gjennom dette få kartlagt utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad, integreringstiltak og administrasjon av disse samt voksenopplæring. Hvordan stiller LO seg til slik kartlegging?

Mener LO at kommunen skal benytte reserverte kontrakter før kommunen selv utfører arbeidsoppdrag eller legger oppdragene ut på anbud?

Mener LO det er greit at byens politiske flertall har tomme sykehjemsplasser på Onsøyheimen samtidig som det ligger personer i korttidsplass, som har vedtak om langtidsplass?

Boligsosial handlingsplan beskriver at kommunen har over hundre bostedsløse.
Hvor mange flere flyktninger mener LO Fredrikstad kommune bør forplikte seg til for 2016 og de neste årene?

Mottaksplasser på gamle sykehuset? Anmodning om flere hundre flere som skal bosettes? Mangel på boliger? Kan vi si nei? Noen av oss mener vi må si nei!

Største krisen siden andre verdenskrig gjentas og gjentas. For flere år siden kunne man lese om utviklingen i Syria. En kunne vel heller snu problemstillingen og si at verdenssamfunnet, til tross for de raske kommunikasjonslinjer som finnes i dag, reagerer like lite som verden reagerte på trettitallet for snart hundre år siden. Titalls kriser der folk undertrykkes, drepes og jages både med utgangspunkt i etnisitet, religion og personlige forhold er kanskje flere og mer komplekse enn noensinne. I tillegg er antisemittismen voksende i den vestlige verden. Olje, økonomi, Religion, religiøse ledere, etniske- og kulturelle motsetninger og mangel på demokratisk styreform er hovedområder i alle konfliktene slik jeg greier å se.

Hva er vi egentlig vitne til de siste ti årene? De neste ti eller tyve? Iran, Irak, Palestinske områder, Syria, Somalia, Eritrea med flere. De fleste fra muslimske og arabiske land, hvorfor? Det er ikke noen få hundre fra Pakistan som kommer for å jobbe, nei det er folk som rømmer fra "onde" regimer. Flere av de onde regimene er medlemmer i FN.

UDI gjenåpner nå alle flyktningmottak det er mulig å åpne. De kjøper tusener av sengeplasser på hoteller og andre institusjoner landet rundt. Allerede etter ankomst av noen tusen siden sommeren uttrykkes at Norge ikke er forberedt på en slik situasjon. Det er ikke utenkelig at det vil komme femti eller hundre tusen mennesker som deretter vil søke om å få resten av familien sin hit. Og nåde den som mener vi ikke skal stille opp! Refleksjoner om konsekvenser, debatt om årsaker, hører ikke hjemme i dette bildet. Om noen skulle mene at Arbeiderpartiets landsmøte med ti tusen invitasjoner sendte et sterkt signal ut av Norge blir man oppfattet som kunnskapsløs og hjerteløs.

Nå diskuteres kostnader i hundremilliardersklassen som krisen i Syria og de åpne grensene medfører. For veldig mange betyr disse summene ingen ting. De bryr seg heller ikke om de mange som uttrykker skuffelse over servicenivået når de først har kommet. Mange sier de har lært på skolen om paradisene der oppe i nord. Vi godtar, vi åpner døren, vi tar kritikk og pøser på med midler, koste hva det koste vil. At arabiske land stenger grensene berører oss ikke. Folk flykter tross alt.

Mediebildet vi har i Norge er det vi har. En stor del av befolkningen i Norge ser annet nyhetsbilde enn vårt. Arabiske og andre TV-kanaler enn NRK og TV2 gir sitt bilde av verdens kriser og konflikter. Vi som i utgangspunktet holder oss til norske medier må ikke falle i fella å ta Saudi Arabias norske ambassadør eller f.eks arabiske aviser på alvor. De har tross alt ikke definisjonsmakt med hensyn til våre vestlige normer og syn.

Den arabiske liga ble grunnlagt 22. mars 1945 i Kairo, hvor den har sitt sete, og består av 22 medlemsland: 21 nasjonalstater i Nord-Afrika og Midtøsten foruten Palestina. Den siste er ikke internasjonalt anerkjent og omtales som de palestinske områder. Til sammen rundt 300 millioner mennesker. På slutten av 1970-tallet opprettet den arabiske liga De kjente 3 nei. Det var en avtale mellom landene at de ikke skulle forhandle med Israel, Ikke anerkjenne den, og ikke ha fred med den. Da ble ordtaket "from the river to the sea, palestine will be free!" (Norsk: fra elven til havet, Palestina vil bli fritt!) til, som viser til at palestina ville bli fritt fra jordanelven til middelhavet, som igjen viser til at målet er å utrydde Israel. Her er også Somalia og Eritrea medlemmer.

Jeg forstår at det er krig i Syria. Jeg forstår godt at folk flykter.

Har mottatt Flyktninghjelpens årsrapport siste årene og har lest den. Verdens kriser er ikke nye. Norge har aktivt bidratt i svært mange land, og vi har kanskje i overkant overført penger til regimer og diktaturer der mennesker undertrykkes fortsatt. Hvor langt kom vi eksempel i vår bønn om å få de to karene i Kongo løslatt? Enda Norge overfører hundrevis av millioner hvert eneste år. Mener selvsagt ikke at bistand skal medføre at lands rettsvesen skal underkjennes, men jeg er vel ikke den eneste som har fulgt nivået på rettsprosessene og reflektert over nivået.

De ti mest neglisjere krisene i dag forsvinner i mengden av Syriafokus. Myanmar, Bangladesh, Den Sentralafrikanske republikk, Irak, Sudan, Jemen, Eritrea, Libya, Vest-Sahara, Nord-Korea, Indonesia. Syria er forholdsvis ny, men utviklingen har vært fulgt i de siste fem - seks årene. FN har ikke gjort det de skal for stabilitet. Egentlig ganske uforståelig at FN og medlemslandene ikke er mer samkjørte og løsningsorienterte enn det som viser seg i de mange konfliktene.

Det kommer kanskje så mange som hundre tusen mennesker til Norge og i tillegg kommer gjenforening. Debatten, konfliktene og utfordringene vil eskalere og vi kjenner ikke vår nærmeste fremtid. Hjerterom har vi så det monner, men husrommene mangler. På et tidspunkt er antall beboere i boenheter ikke lenger tema. Sverige som eksempel som så sent som februar i år fikk en rapport på bordet der forslaget var å prioritere flyktninger framfor svenske borgere ved tildeling av boliger. Utenkelig i Norge, men tvinges frem. Allerede denne måneden skal Fredrikstad ta stilling til ytterligere fem, seks syv hundre ekstra bosettinger. Boligsosial handlingsplan, vedtatt høsten 2014, forteller om over hundre bostedsløse allerede. Sannsynlig brytes loven allerede over for rusavhengige og vanskeligstilte. Allikevel vil flertallet sannsynlig, bevisst, vedta ytterligere bosettingsforpliktelse, lovlig?

Noen må på sikt betale prisen.

Er vi villige til å øke skatter og avgifter for å løse FN og de enkelte lands konflikter ut over bistandsmidlene på over tretti milliarder i året fra lille Norge? Skal vi redusere eldreomsorgen? Skal vi redusere sykepengene? Skal vi redusere hjelpen til vanskeligstilte? Skal vi legge ned kulturtilbudene? Skal vi kutte i bistanden? Eller er vi så rike at vi tar fra oljeformuen og later som ingen ting? I Sverige øker de nå innsatsen over for nyankomne i år med 29 milliarder i 2016, tilsammen en asyl- integreringskostnad på 70 milliarder i året. De siste dagene har svenske myndigheter skrevet brev til EU der de ber om nødhjelp. 40 000 mennesker som har kommet til Sverige bor i telt og de har mistet kontroll og oversikt.

UDI startet opp for et par måneder siden og søkte om syv tusen sengeplasser rundt i Norge. Så ble det i oktober oppjustert til 15 tusen og allerede i november søker de om tretti tusen mottaksplasser.

Norske regler har fram til nå vært at de som får opphold med flyktningstatus har automatisk 40 års opparbeidelse i folketrygden. Det betyr at både uføretrygd og pensjon regnes ut som om de har full opparbeidelse. Videre har de rett til alle velferdsordninger. Jeg forstår at drømmen om Norge er sterk hos mange der ute.

Vi må ta vår del sier mange. Det skal vi. Vi skal gi beskyttelse til de som skal ha beskyttelse. Ut over det skal Norge fortsatt bidra med nødhjelp og bistand. Ingen er tjent med at velferdssamfunn bygges ned og at demokratier settes på prøve. Europa og Norge er på veg mot ubalanse om utviklingen ikke stoppes. Det må skapes balanse i Midtøsten, det er FN sin hovedoppgave. Verden har ikke råd til ytterligere handlingslammelse. Nå må FN og landene vise lederskap og handlekraft.

Det pågår i disse dager kartlegging av nødvendige tiltak i kommunene i forbindelse med opptrapping av bosetting som foreløpig ikke er budsjettert. Fredrikstad kommune er invitert med som medlem av Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Det skal utarbeides en rapport for 2015 om bosetting og integrering.

Fredrikstad kommune har mangel på boliger. Det legges opp til økte investeringer som oppfølging av Boligsosial Handlingsplan, men det er grunn til å tro at flyktninger må prioriteres foran andre. I siste rundskriv fra Husbanken slås det fast at flyktninger skal prioriteres ved vurdering av startlån.

Det er etablert mottaksplasser i Fredrikstad og omegn. Hotell Victoria, Ørmen og Råde. I tillegg har UDI gått i forhandling med ny eier av Sentralsykehusbygningene i sentrum. Avtalen skal inngås for to år med mulighet til forlengelse. Som lokalpolitiker vil jeg stemme nei til slik bruksendring. Flere hundre personer av gangen og muligens over noe tid som i påvente av registrering og eventuelt avslag på opphold kan bli en påkjenning.

Bjørnar Laabak
Om BjørnarKontakt
crossmenu