Verdenskrise, folkevandring og kaos!

november 16, 2015

Mottaksplasser på gamle sykehuset? Anmodning om flere hundre flere som skal bosettes? Mangel på boliger? Kan vi si nei? Noen av oss mener vi må si nei!

Største krisen siden andre verdenskrig gjentas og gjentas. For flere år siden kunne man lese om utviklingen i Syria. En kunne vel heller snu problemstillingen og si at verdenssamfunnet, til tross for de raske kommunikasjonslinjer som finnes i dag, reagerer like lite som verden reagerte på trettitallet for snart hundre år siden. Titalls kriser der folk undertrykkes, drepes og jages både med utgangspunkt i etnisitet, religion og personlige forhold er kanskje flere og mer komplekse enn noensinne. I tillegg er antisemittismen voksende i den vestlige verden. Olje, økonomi, Religion, religiøse ledere, etniske- og kulturelle motsetninger og mangel på demokratisk styreform er hovedområder i alle konfliktene slik jeg greier å se.

Hva er vi egentlig vitne til de siste ti årene? De neste ti eller tyve? Iran, Irak, Palestinske områder, Syria, Somalia, Eritrea med flere. De fleste fra muslimske og arabiske land, hvorfor? Det er ikke noen få hundre fra Pakistan som kommer for å jobbe, nei det er folk som rømmer fra "onde" regimer. Flere av de onde regimene er medlemmer i FN.

UDI gjenåpner nå alle flyktningmottak det er mulig å åpne. De kjøper tusener av sengeplasser på hoteller og andre institusjoner landet rundt. Allerede etter ankomst av noen tusen siden sommeren uttrykkes at Norge ikke er forberedt på en slik situasjon. Det er ikke utenkelig at det vil komme femti eller hundre tusen mennesker som deretter vil søke om å få resten av familien sin hit. Og nåde den som mener vi ikke skal stille opp! Refleksjoner om konsekvenser, debatt om årsaker, hører ikke hjemme i dette bildet. Om noen skulle mene at Arbeiderpartiets landsmøte med ti tusen invitasjoner sendte et sterkt signal ut av Norge blir man oppfattet som kunnskapsløs og hjerteløs.

Nå diskuteres kostnader i hundremilliardersklassen som krisen i Syria og de åpne grensene medfører. For veldig mange betyr disse summene ingen ting. De bryr seg heller ikke om de mange som uttrykker skuffelse over servicenivået når de først har kommet. Mange sier de har lært på skolen om paradisene der oppe i nord. Vi godtar, vi åpner døren, vi tar kritikk og pøser på med midler, koste hva det koste vil. At arabiske land stenger grensene berører oss ikke. Folk flykter tross alt.

Mediebildet vi har i Norge er det vi har. En stor del av befolkningen i Norge ser annet nyhetsbilde enn vårt. Arabiske og andre TV-kanaler enn NRK og TV2 gir sitt bilde av verdens kriser og konflikter. Vi som i utgangspunktet holder oss til norske medier må ikke falle i fella å ta Saudi Arabias norske ambassadør eller f.eks arabiske aviser på alvor. De har tross alt ikke definisjonsmakt med hensyn til våre vestlige normer og syn.

Den arabiske liga ble grunnlagt 22. mars 1945 i Kairo, hvor den har sitt sete, og består av 22 medlemsland: 21 nasjonalstater i Nord-Afrika og Midtøsten foruten Palestina. Den siste er ikke internasjonalt anerkjent og omtales som de palestinske områder. Til sammen rundt 300 millioner mennesker. På slutten av 1970-tallet opprettet den arabiske liga De kjente 3 nei. Det var en avtale mellom landene at de ikke skulle forhandle med Israel, Ikke anerkjenne den, og ikke ha fred med den. Da ble ordtaket "from the river to the sea, palestine will be free!" (Norsk: fra elven til havet, Palestina vil bli fritt!) til, som viser til at palestina ville bli fritt fra jordanelven til middelhavet, som igjen viser til at målet er å utrydde Israel. Her er også Somalia og Eritrea medlemmer.

Jeg forstår at det er krig i Syria. Jeg forstår godt at folk flykter.

Har mottatt Flyktninghjelpens årsrapport siste årene og har lest den. Verdens kriser er ikke nye. Norge har aktivt bidratt i svært mange land, og vi har kanskje i overkant overført penger til regimer og diktaturer der mennesker undertrykkes fortsatt. Hvor langt kom vi eksempel i vår bønn om å få de to karene i Kongo løslatt? Enda Norge overfører hundrevis av millioner hvert eneste år. Mener selvsagt ikke at bistand skal medføre at lands rettsvesen skal underkjennes, men jeg er vel ikke den eneste som har fulgt nivået på rettsprosessene og reflektert over nivået.

De ti mest neglisjere krisene i dag forsvinner i mengden av Syriafokus. Myanmar, Bangladesh, Den Sentralafrikanske republikk, Irak, Sudan, Jemen, Eritrea, Libya, Vest-Sahara, Nord-Korea, Indonesia. Syria er forholdsvis ny, men utviklingen har vært fulgt i de siste fem - seks årene. FN har ikke gjort det de skal for stabilitet. Egentlig ganske uforståelig at FN og medlemslandene ikke er mer samkjørte og løsningsorienterte enn det som viser seg i de mange konfliktene.

Det kommer kanskje så mange som hundre tusen mennesker til Norge og i tillegg kommer gjenforening. Debatten, konfliktene og utfordringene vil eskalere og vi kjenner ikke vår nærmeste fremtid. Hjerterom har vi så det monner, men husrommene mangler. På et tidspunkt er antall beboere i boenheter ikke lenger tema. Sverige som eksempel som så sent som februar i år fikk en rapport på bordet der forslaget var å prioritere flyktninger framfor svenske borgere ved tildeling av boliger. Utenkelig i Norge, men tvinges frem. Allerede denne måneden skal Fredrikstad ta stilling til ytterligere fem, seks syv hundre ekstra bosettinger. Boligsosial handlingsplan, vedtatt høsten 2014, forteller om over hundre bostedsløse allerede. Sannsynlig brytes loven allerede over for rusavhengige og vanskeligstilte. Allikevel vil flertallet sannsynlig, bevisst, vedta ytterligere bosettingsforpliktelse, lovlig?

Noen må på sikt betale prisen.

Er vi villige til å øke skatter og avgifter for å løse FN og de enkelte lands konflikter ut over bistandsmidlene på over tretti milliarder i året fra lille Norge? Skal vi redusere eldreomsorgen? Skal vi redusere sykepengene? Skal vi redusere hjelpen til vanskeligstilte? Skal vi legge ned kulturtilbudene? Skal vi kutte i bistanden? Eller er vi så rike at vi tar fra oljeformuen og later som ingen ting? I Sverige øker de nå innsatsen over for nyankomne i år med 29 milliarder i 2016, tilsammen en asyl- integreringskostnad på 70 milliarder i året. De siste dagene har svenske myndigheter skrevet brev til EU der de ber om nødhjelp. 40 000 mennesker som har kommet til Sverige bor i telt og de har mistet kontroll og oversikt.

UDI startet opp for et par måneder siden og søkte om syv tusen sengeplasser rundt i Norge. Så ble det i oktober oppjustert til 15 tusen og allerede i november søker de om tretti tusen mottaksplasser.

Norske regler har fram til nå vært at de som får opphold med flyktningstatus har automatisk 40 års opparbeidelse i folketrygden. Det betyr at både uføretrygd og pensjon regnes ut som om de har full opparbeidelse. Videre har de rett til alle velferdsordninger. Jeg forstår at drømmen om Norge er sterk hos mange der ute.

Vi må ta vår del sier mange. Det skal vi. Vi skal gi beskyttelse til de som skal ha beskyttelse. Ut over det skal Norge fortsatt bidra med nødhjelp og bistand. Ingen er tjent med at velferdssamfunn bygges ned og at demokratier settes på prøve. Europa og Norge er på veg mot ubalanse om utviklingen ikke stoppes. Det må skapes balanse i Midtøsten, det er FN sin hovedoppgave. Verden har ikke råd til ytterligere handlingslammelse. Nå må FN og landene vise lederskap og handlekraft.

Det pågår i disse dager kartlegging av nødvendige tiltak i kommunene i forbindelse med opptrapping av bosetting som foreløpig ikke er budsjettert. Fredrikstad kommune er invitert med som medlem av Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Det skal utarbeides en rapport for 2015 om bosetting og integrering.

Fredrikstad kommune har mangel på boliger. Det legges opp til økte investeringer som oppfølging av Boligsosial Handlingsplan, men det er grunn til å tro at flyktninger må prioriteres foran andre. I siste rundskriv fra Husbanken slås det fast at flyktninger skal prioriteres ved vurdering av startlån.

Det er etablert mottaksplasser i Fredrikstad og omegn. Hotell Victoria, Ørmen og Råde. I tillegg har UDI gått i forhandling med ny eier av Sentralsykehusbygningene i sentrum. Avtalen skal inngås for to år med mulighet til forlengelse. Som lokalpolitiker vil jeg stemme nei til slik bruksendring. Flere hundre personer av gangen og muligens over noe tid som i påvente av registrering og eventuelt avslag på opphold kan bli en påkjenning.

Bjørnar Laabak er gruppeleder for Fremskrittspartiets bystyregruppe i Fredrikstad, 1. vararepresentant til Stortinget fra valgdistrikt Østfold og er medlem av en rekke styrer, råd og utvalg.
Bjørnar Laabak
Om BjørnarKontakt
crossmenu