Aldri har en norsk regjering endret og forbedret så mye for folk flest som den borgerlige regjeringen har gjort i perioden 2013 - 2017!
Kommunene er grunnmuren i velferdssamfunnet. En skole som gir mulighet for alle, gode helse- og omsorgstjenester, et sterkt sosialt sikkerhetsnett, god infrastruktur for folk og næringsliv over hele landet. Forutsigbare rammer er avgjørende for velferdstjenestene.
Økningen i frie inntekter i kommunene har vært hele 1,2 prosent per innbygger hvert år siden 2013 fra H og FrP kom i regjering - i perioden 2005-2013 da de rødgrønne styrte var veksten bare 0,6 prosent per innbygger.
Norge er et privilegert lan i verden. Vi har høy velferd, rike naturressurser og høy produktivitet. Fallet i oljeprisen gjør at behov for omstilling kommer raskere enn tidligere ventet. Bedrifter, ansatte og familier opplever usikkerhet når arbeidsplasser blir borte. I tillegg gir den demografiske utviklingen ytterligere utfordringer. Det vil koste omlag 2,5 milliarder ekstra årlig for å opprettholde tjenestetilbudet fra det ene året til det andre.
Om ti år vil det koste kommunesektoren rundt fem milliarder mer hvert år for å opprettholde samme tjenestetilbud innen barnehage, skole og eldreomsorg som i dag.
Derfor må vi skape nye verdier, vi må skape arbeidsplasser.
Antallet asylsøkere til Norge økte kraftig i 2015. Betydelig nedgang i 2016.
Den teknologiske utviklingen skaper nye utfordringer, men også muligheter. Offentlig sektor må fornyes, forenkles og forbedres. Det er teknologien som vil bidra til at velferdsordningene, tjenestetilbudene og nivået på velferden kan opprettholdes. Redselen for roboter, autonome transporter, digital post, digitalisert saksbehandling, digital styring av tjenestetilbud med mere er for mange skremmende, men vil faktisk bidra til at vi fortsatt kan levere mer tjenester til flere enn i dag.
Dagens regjering skaper en bedre skole. PISA viser at vi er på riktig vei, men ikke i mål. Sammenlignet med 2013 har regjeringen tredoblet satsingen på videreutdanning til 1,3 milliarder kroner. Over den neste tiårsperioden vil 50 000 lærere og skoleledere få videreutdanning med regjeringens opplegg.
Det er en positiv økning i antall barn/nyfødte og nybakte foreldre som mottar hjemmebesøk. I tillegg øker antallet førskolebarn/førsteklassinger som får helseundersøkelse i skolehelsetjenesten. Det viser at regjeringen er på rett vei. Kommunene tar helsefremmende og forebyggende arbeid til gravide, barn, unge og deres familier på alvor.
Netto driftsresultat ligger an til å bli det beste siden 2006. 4,2 prosent for kommunene og fylkeskommunene samlet.
For øyeblikket er det 45 kommuner (mai 2017) oppført i ROBEK. Antallet har vært stabilt de siste årene. Med de gode resultatene de par siste årene har mange kommuner kunnet dekke inn gamle underskudd. I etterkant av kommunestyrene vedtak for 2016-resultatene forventes det en ytterligere nedgang i antallet registrerte i ROBEK. Det ser ut som at antallet kan komme ned til rundt 30 - noe som er laveste antall noensinne.
Hva gjør regjeringen med 2018?
Det legges opp til realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,8 og 4,3 milliarder kroner.
Det har vært betydelige økninger fra 2014-2018 og vesentlig større enn de rødgrønnes periode 2011-2013.
Dersom kommunesektoren effektiviserer 0,5 prosent (statlige virksomheter har krav om 0,8 prosent) tilsvarer det 1,2 milliarder kroner i 2018. Senter for økonomisk forskning (SØF) har laget et anslag på effektiviteten innen barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene for den enkelte kommune. Analysen fastslår at effektiviseringspotensialet for de tre sektorene samlet er 12 prosent for året 2015. Det tilsvarer 27 milliarder kroner som kan styrke tjenestetilbudet.
Regjeringen driver et målrettet arbeid med fornying, forenkling og forbedring i Norge for folk flest og offentlig sektor. Digitalisering er en sterk drivkraft i fornyingsarbeidet. Staten gjør allerede en rekke ting i fornyingsarbeidet og digitaliseringen av kommunale tjenester. Husbanken med digitale løsninger, Direktoratet for byggkvalitet utvikler digitale søkersystemer, hjemmetjenester og offentlig forvaltning. Det satses mange millioner kroner på forbedringene og det fokuseres på tidstyver. I tillegg er kommunereformen en en modernisering av Norge der flere og flere kommuner ser nødvendigheten og nytten av sammenslåing. Fylkesinndelingen blir endret, har stått uendret siden 1866, og Norge er i ferd med å bli mer moderne.
Vi trenger fortsatt fornying, forenkling og forbedring for å opprettholde og forbedre tjenester til innbyggerne i hele landet. Det er å håpe at innbyggerne ser det gode arbeidet og ikke lar seg lure til reversering slik enkelte på den rødgrønne politiske siden prediker. Digitaliseringen fornyer privat sektor - offentlig sektor må ikke stå stille eller reversere denne muligheten og utviklingen som skjer!