Ryanair er ikke lojale til flyplasser, myndigheter eller eiere. Deres lojalitet er kun å fylle flyene til markedets laveste priser. De mangler fly og må redusere rutetilbudet skal man tro pressemeldingene selskapet sendte ut i oktober 2015. Ståplasser var kun et PR-stunt, myntinnkast på toalettene ombord og at de skulle fly mellom USA og Europa for ti pund likeså. Ryggeledelsen trodde Lavprisselskapet var lojale til flyplassen og lente seg tilbake.
Det er flere årsaker til at flyselskaper endrer rutetilbud verden over. Rutetabeller er ferskvare, de endres minst to ganger i året, og det opprettes og nedlegges ruter løpende. Hovedårsakene er markedssituasjonen, effektivisering, egen flykapasitet, strategi og til dels nasjonale- og flyplassrelaterte avgifter. Jeg er sterk motstander av flypassasjeravgiften, men vil nevne noen endringer som har skjedd siste årene helt uavhengig av den svært omdiskuterte «tulleavgiften». I tillegg vil jeg driste meg til å påstå at verken avgift eller Ryanair kan tillegges ansvaret for nedleggelse av Moss Lufthavn Rygge (MLR).
Jeg har selv vært ansatt i flyselskap i nær 25 år, siste årene som økonomisjef for flyfraktvirksomheten til SAS i Norge. Da flyseteavgiften eksisterte med 256 kr/sete, inntil Bondevik fjernet den i 2001, ble seter ombord i mange fly demontert før avgang for å redusere avgiftene. Denne gangen er avgiften relatert til passasjeren og ikke setet. Jeg tror denne særnorske avgiften fjernes raskt. Vi må løfte flyplass- og flyrelaterte avgifter til Europeisk nivå. Ulike nasjonale og lokale avgifter slår uheldig ut.
Norwegian sluttet å fly på Rygge i 2012. Innlandsruter mellom Rygge og Bergen samt Trondheim og noen utenlandsruter. Norwegian hadde da operert på Rygge i tre år. Årsaken var at de manglet flykapasitet/flymateriell til å opprettholde flyvninger på Rygge samtidig som de åpnet nye ruter fra andre flyplasser, og at passasjerene i hovedsak ønsket å fly til og fra Gardermoen.
Et eksempel fra Norge er Ryanairs ruter til og fra Haugesund som de startet i 2003. I 2013 hadde de hele syv destinasjoner inntil de i 2016 reduserte til kun to. Ryanairs begrunnelse er at de manglet flymateriell. Ved Torp har Ryanair redusert flyvningene til fordel for Rygge. Det var i oktober 2015 at Ryanair meldte at de reduserte vesentlig på sin norske satsing ved alle tre flyplassene. På dette tidspunktet fortalte Ryanair at kuttene var basert av driftsmessige årsaker, men at de vil satse på de tre norske flyplassene når de utvider flyflåten.
Av flere tenkelige årsaker har flypassasjeravgiften veid tyngst for Ryanair i sin argumentasjon for reduksjon av flyvninger til og fra Rygge. De står fast på at det er avgiften som avgjør at de nedlegger både baseflyene og flyvningene til tross for at de åpner ruter både til Torp og Gardermoen. Dette er sannsynlig like sant som at de i 2009 fortalte pressen at de ville innføre ståplasser på flyene eller betaling for å gå på toalettet, men med den effekt at de fikk enormt mediefokus rundt i Europa. Jeg tror nedleggelsen på Rygge handler om Ryanairs egen flykapasitet og strategi mer enn avgiften. Man kan sammenligne reduksjonen Ryanair gjennomførte i Haugesund med det de gjennomfører på Rygge. Ryanair følger helt og holdent sin egen strategi for hvordan de oppretter og nedlegger ruter.
Ryanair har ingen lojalitet til flyplasser utenom å tilby markedets laveste priser til reisende. Næringslivet i Haugesund har siden 2006 betalt deler av avgiftene for Ryanair for at de skulle opprettholde destinasjonen. Ryanair har selv ingen bakkeansatte, de kjøper alle tjenestene, og de trenger ingen flyttebil når de nedlegger eller oppretter ruter.
MLR ledelsen har rett i at de er i konkurranse med 70 internasjonale lufthavner i Europa. Sånn sett har ledelsen gjort en fremragende jobb med å bli blant de aller beste. Derimot har de undervurdert truslene i det langsiktige perspektivet innen lavprissegmentet og sin egen diversifiseringsstrategi (ikke legg alle eggene i en kurv). Ryanair gjør ikke noe nytt når de flytter ruter eller basefly.
Det er underlig at store robuste eiere som Østfold fylkeskommune, Østfold Energi, Orkla og Thon ikke har sett for seg Ryanairs manglende lojalitet. Fullt forståelig at Ryanairs endring ville medføre stort tap for flyplassen, men ikke nedleggelse. Det er eiernes beslutning, de mener videre drift med fem til seks hundre tusen passasjerer ikke er tilstrekkelig. De ser heller ikke at flyplassen er tilstrekkelig attraktiv for andre selskaper.
Som tilskuer til dårlig politisk arbeid, LO-boikott, Ap-sendrektighet og manglende vilje til å gi Rygge like vilkår som andre flyplasser. Ser man tilbake på oppstarten trakk København lufthavn seg ut av eierposisjonen fordi de ikke ville vente lenger på at norske myndigheter skulle gi konsesjon for sivil luftfart på Rygge. Allikevel er det mest forunderlig at flyplassledelsen ikke har sikret at kontrakten med Ryanair ikke ble bundet opp i en langsiktig avtale. De må ha forstått risikoen ved å være avhengig av ett selskap. Ikke hvilket som helst selskap, men verdens mest illojale, men også blant verdens dyktigste og mest lønnsomme.
I 2014 endret FrP i regjering det som ble lovet i regjeringsplattformen, og svarte på ønskene fra Mosseregionen og Moss Lufthavn Rygge. De endret konsesjonsvilkårene for lufthavnen slik at taket på antall flybevegelser ble hevet og åpningstiden utvidet. Dette hadde Arbeiderpartiets Østfoldrepresentanter stemt i mot da saken sist var oppe.
Lavprisselskapene over hele verden ekspanderer kraftig i 2015 og 2016. Flere selskaper mangler fly for å opprette nye ruter, Ryanair som eksempel har ikke tilstrekkelig antall fly til å opprettholde operasjonene på Rygge, Torp eller Haugesund. De har rundt tre hundre fly i bestilling, og ledelsen har sagt de vil utvide satsingen til og fra Norge når de nye flyene løpende blir levert. Inntil de har flere fly må de omdisponere.
MLR er landets 7. største flyplass målt i antall passasjerer 1. kvartal 2016. Etter at baseflyene opphører ville Rygge stå igjen med 4-600 tusen passasjerer og være blant landets 12-14 største flyplasser målt i antall passasjerer.
Det er forståelig at det ikke er tidsmessig mulig med etablering av alternativ trafikk på MLR uten driftsstopp siden Ryanair tar av for siste gang i oktober. Det må allikevel være mulig å se framtidig utviklingsmuligheter. Det er flere fordeler i dag enn før åpning av Rygge i 2006, konsesjonene er på plass, investeringene er gjort, ansatte har kunnskap, og det er slik jeg ser det mulighet å reetablere en bærekraftig drift. De rette personene, de rette kontraktene, og fortsatt tålmodige eiere må til. Sommerprogrammet for 2017 er ikke etablert.
Bjørnar Laabak
