Den årlige anmodningen, som politikerne skal ta stilling til, legges i disse dager fram for utvalgene og etter hvert bystyret i Fredrikstad. Vår kommune har sagt ja til å bosette 105 flyktninger i 2015 og det anmodes om at vi øker dette antallet og at kommunen sier ja til 112 personer i 2016. Dette er tallene før Stortinget eventuelt forplikter seg til ti tusen ekstra syrere fordelt på to år. Fremskrittspartiet har innstilt på at kommunen ikke har kapasitet til å bosette flyktninger de siste årene.

Fredrikstad har i flere år bosatt i gjennomsnitt 100 flyktninger årlig. Det er et vanskelig boligmarked, og erfaring viser at langt under halvparten kommer i arbeid etter fem år i vår kommune. Det er press på skolekapasitet og NAV melder at et økende antall familier har vesentlige overføringer fra sosialhjelp og velferdsordninger.

Det finnes ikke oversikt over merkostnader knyttet til kommunale tjenester som følge av bosetting de siste årene. Det er oversikter som viser ulike nasjonaliteters sysselsettingsprosent, men lite over merkostnader til helse, barnevern, skole, bolig, sosialhjelp og øvrige velferdstjenester.

At stortingsflertallet i tillegg sannsynlig kommer til å åpne for ytterligere 10 000 personer fra Syria blir helt meningsløst for et land på størrelse med en middels stor by sett i verdenssammenheng. Vi er ikke "skodd" for store menneskestrømmer fra Midtøsten, Den Arabiske Liga, afrikanere og andre som søker til Europa pga fattigdom, etniske konflikter og religionskonflikter. Konfliktene må ikke forflyttes, men løses lokalt. Mange av konfliktene som er bakgrunn for de årlige menneskestrømmer er i land og områder som mottar milliarder på milliarder i hjelp og støtte fra vestlige land. For hver krise som oppstår står hundrevis av humanitære organisasjoner på pletten til ytterligere milliardoverføringer fra respektive giverland og via FN. Det er fint, men gjennom de siste førti til femti år har konfliktene og konfliktsnivåene ikke blitt redusert, men økt. Folkestrømmene vil altså ikke avta uansett om Norge fortsetter å være snille der ute og i tillegg prøver å være snille her hjemme. Det må ringe bjeller nå når vi akkurat har vært gjennom den første merkbare runde med endringer etter Brockmannutvalgets rapport på hjemmebane.

Kanskje burde Norge anerkjenne flyktningleire i nærområder og våre egne flyktningmottak som midlertidig opphold og beskyttelse inntil retur er mulig. Vi kan utvikle mottakene med helse, skole og gi mulighet for arbeid under midlertidig opphold. Det er lovlig å ikke gi permanent opphold, men sikre beskyttelse i tiden fram til situasjonen er akseptabel i hjemlandet. Verdenssamfunnet/FN krever ikke at land gir permanente opphold.

Vi kan ikke klandre mennesker med flyktningbakgrunn for situasjonen vi politikere setter dem i. Vi politikere vet at boligmarkedet og arbeidsmarkedet er vanskelig for svært mange av de som skal bosettes, vi vet at svært mange blir en utgift for NAV etter introduksjonstiden på fem år. Målsettingen for de aller fleste på flukt er beskyttelse, ikke å være til belastning. Fremskrittspartiet underkjenner ikke at mange greier seg svært godt og oppvoksende generasjon av flyktninger og innvandrere bidrar på lik linje med øvrig befolkning. Men med stadig og årlig påfyll og økning av innbyggere som ikke blir selvhjulpne øker også levekårsutfordringene. At politikerne skal innta en bevisst nedprioritering av tjenester til rusavhengige, eldre, psykisk utviklingshemmede og andre med bistandsbehov er feil om dette skjer over tid. Det er kun Fremskrittspartiet som argumenterer slik, og vi står alene i Fredrikstadpolitikken om å si nei til ytterligere bosetting.

Fremskrittspartiet vil si nei til ytterligere bosetting fordi Fredrikstad har for store uløste utfordringer innen oppvekst og omsorg allerede. Floskelen om at vi har det så bra gjelder ikke alle i Fredrikstadsamfunnet, og lokalpolitikerne har ansvar for at innbyggerne får tilstrekkelige tjenester. Flyktningsituasjonen i verden må løses andre steder enn i små norske byer og tettsteder.

UTDRAG AV POLITIKS SAK - ANMODNING OM BOSETTING OG RÅDMANNENS FORSLAG

Rådmannens forslag til innstilling

1. Fredrikstad kommune påtar seg å bosette kommunens forholdsmessige andel av de flyktninger som skal ut i kommunene i 2015 og 2016. Bosettingen fordeles mellom de to årene på en slik måte at økningen blir jevn og at oppdraget blir praktisk gjennomførbart.

2. Fredrikstad kommune opprettholder Bystyrevedtak 82/14 av 11.9.2014, og påtar seg å bosette inntil 105 flyktninger i 2015.

3. Dersom det besluttes å ta i mot totalt 10 000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016, vil Fredrikstad kommune, ut over gjeldende vedtak, påta seg å bosette inntil 15 syriske flyktninger i 2015.

4. Fredrikstad kommune er anmodet om å motta 80 flyktninger i 2016. Kommunen påtar seg å bosette 87 flyktninger i 2016. Dette for å ivareta den samlede anmodningen for 2015 og 2016.

5. Dersom det besluttes å ta i mot totalt 10 000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016, vil Fredrikstad kommune i tillegg påta seg å bosette inntil 53 syriske flyktninger i 2016. Dette for å ivareta den samlede anmodningen for 2015 og 2016.

Statsråd Solveig Horne har i brev av 23.4.2015 bedt alle landets kommuner tilbakemelde hvor mange flyktninger som kan bosettes i årene 2015 og 2016, med utgangspunkt i oversendte anmodningstall fordelt på kommunene. Statsråden ønsker å undersøke om kommunene har mulighet til å øke bosettingskapasiteten ytterligere. Det er et økt behov for bosetting på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak og på grunn av flyktningkrisen i Syria og Middelhavet. Statsråden ber om svar innen 27.5.2015.

Det foreslås av Fredrikstad kommune påtar seg å bosette kommunens forholdsmessige andel av de flyktninger som skal ut i kommunene i 2015 og 2016. Bosettingen fordeles mellom de to årene på en slik måte at økningen blir jevn og at oppdraget blir praktisk gjennomførbart.

Det er en opphopning av flyktninger som venter på en bostedskommune. Statsråden anmoder, ut fra overnevnte situasjon, om at Fredrikstad kommune øker mottaket av flyktninger i inneværende år fra 105 til 112. For 2016 bes det om at Fredrikstad kommune tar imot 80 flyktninger.

Det er besluttet at Norge skal ta imot 1500 syriske overføringsflyktninger i 2015 og 500 i 2016. Dersom antall kvoteflyktninger fra Syria økes til totalt 10 000 over to år, jfr. den pågående debatten på nasjonalt nivå, vil det innebære et behov for å bosette ytterlige 3500 i 2015 og ytterlige 4500 i 2016. Gitt at det besluttes å motta 10 000 syriske flyktninger, blir Fredrikstad kommune anmodet om å ta imot totalt 142 flyktninger i 2015 og 118 flyktninger i 2016.

Anmodninger og vedtak 2010-2015:
År
Anmodning
Vedtak
Antall mottatt
2010
100
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2011
85
45, inkl. 5 enslige mindreårige
Som vedtak
2012
100
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2013
85
50, inkl. 10 enslige mindreårige
Som vedtak
2014
100
69, inkl. 9 enslige mindreårige
64, inkl. 9 enslige mindreårige
2015
90
105, inkl. 5 enslige mindreårige

2015
Ny anmodning 112 +evt. 30 fra Syria
Ikke vedtatt

2016
80
+ evt. 38 fra Syria
Ikke vedtatt

Økonomiske konsekvenser
En økning av antall bosettinger vil kreve økte personellressurser til bosetting, oppfølging, opplæring og øvrige kommunale tjenester, samtidig som flere bosettinger gir økt økonomisk tilskudd fra IMDi.

For kommunens økonomi er det av stor betydning at den enkelte flyktning kommer i arbeid og kan forsørge seg selv og sin familie gjennom inntekt. Dersom flyktningene er økonomisk selvhjulpne etter endt introduksjonsprogram, vil de statlige tilskuddene normalt dekke kommunens utgifter både til bosetting, opplæring og annen oppfølging.

Konsekvenser levekår/folkehelse
Fredrikstad kommune har dårligere levekår enn sammenliknbare kommuner. Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Fredrikstad viser at kommunen har en lav andel personer med høyere utdanning og flere personer med grunnskole som høyeste utdanning, sammenliknet med landet for øvrig.

I Fredrikstad kommunes levekårskartlegging fremkommer det hvilke boligområder i kommunen som skårer lavt på flere levekårskategorier, og det er en opphopning av vanskeligstilte. De aktuelle områdene har høy andel flyktninger, ligger godt under landsmedianen for nettoinntekt og høyt over landsgjennomsnittet for arbeidsledighet.

En eventuell økning i antall innbyggere som ikke kommer over i arbeid eller utdanning, vil bidra til å forsterke levekårsutfordringene i utsatte boligområder og kommunen som helhet.

For flyktninger som venter i asylmottak vil tildeling av bostedskommune kunne bidra til en vesentlig forbedring av trivsel og helse. For overføringsflyktninger vil oppholdskommune og fast bopel bety en trygg, forutsigbar hverdag som er viktig for både fysisk og psykisk helse.