Valget i 2021 vil bestemme om folk må betale mer skatt, høyere avgifter, mindre vei, dyrere biler, flere forbud, dårligere helse- og omsorgstjenester og høy innvandring.

Listen er lang, men tar man seg tid til å lese gjennom vil man være bedre skodd til å gjennomskue de mange feilaktige påstandene som dukker opp fra venstresiden i valgkampen. Jobben FrP har gjort har i stor grad gitt folk en bedre hverdag. Samtidig gir listen troverdighet til at FrP mener innbyggerne er viktigst for det politiske arbeidet framover.

Folk flest får det bedre med et sterkt FrP. Hver eneste representant fra FrP tar ombudsrollen på alvor. Vi skal være tydelige på vegne av enkeltmenneskers kamp mot byråkrati og offentlige systemer.

Den lange listen over gjennomslag FrP har fått i tiden i regjering kan og bør bli mye lenger de neste årene. FrP vil fortsette å presse på for bedre samferdsel med statlig finansiering av veiene og bypakkene, vi vil bedre helse- og velferd, fortsatt redusere skatter- og avgifter og vi vil stramme til enda mer innenfor feltet innvandring- og integrering.

Ta deg tid til å se gjennom den imponerende listen der FrP har betydd en forskjell:

Listen er kopiert fra www.frp.no

Innvandring og integrering

Innvandring

• Bygget ut Trandum Utlendingsinternat for å sikre politiet kapasitet til å gjennomføre tvangsreturer. Opprettet et eget returmottak for barnefamilier på Haraldvangen.
• Styrket innsatsen mot dem som lyver seg til opphold i Norge.
• Stanset utbetaling av sosialhjelp til personer uten lovlig opphold i Norge.
• Innført instruks om at oppholdstillatelsen revurderes og tilbakekalles dersom det blir fred og trygt i hjemlandet. Trenger man ikke beskyttelse i Norge skal man reise hjem.
• Skjerpet ID-kontroll for å ha bedre oversikt over hvem som befinner seg i Norge.
• Fjernet enkelte særfordeler for flyktninger i folketrygden.
• Lagt til rette for at innvandrere med fluktbakgrunn raskt kan få arbeid. I samarbeid med partene i arbeidslivet er det utviklet et hurtigspor inn i arbeidslivet for dem som har med seg en etterspurt kompetanse.
• Gjennomført en storsatsing på tvangsreturer av både kriminelle utlendinger og dem som har fått avslag på asylsøknaden. Siden høsten 2013 har over 12 000 kriminelle utlendinger blitt sendt ut av landet. I samme periode har over 37 000 personer uten lovlig opphold blitt sendt ut av Norge.
• Innført krav om fem års botid i Norge før man kan få kontantstøtte, for å motvirke at innvandrerkvinner i altfor stor grad står utenfor arbeidsmarkedet.
• Fått gjennomslag for den strengeste asyl- og innvandringspolitikken noensinne. Det har bidratt til den laveste asylstrømmen på over 20 år.
• Innført en instruks som innebærer at dersom flyktninger reiser hjem til hjemlandet, får de inndratt oppholdstillatelsen.
• Hevet strafferammen ved brudd på innreiseforbud til Norge. Foreslått å øke strafferammen ved brudd på utreiseplikten fra 6 måneder til 2 år.
• Innført krav om å kunne forsørge seg selv, kunne norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse.
• Styrket integreringstilskuddet til cirka 90 prosent av gjennomsnittlige kostnader i kommunene knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Denne regjeringen har bosatt om lag 50 prosent flere enn de rødgrønne, og kutter ventetiden med cirka 30 prosent.
• Opprettet et eget ankomstsenter i Råde. Her er både politi og utlendingsmyndigheter samlokalisert. Senteret skal sikre rask behandling av asylsøknader. Dette for å starte enten integreringsprosessen eller iverksette retur umiddelbart.

Asylsøkere

• Skjerpet ID-kontroll for å ha bedre oversikt over hvem som befinner seg i Norge.
• Redusert klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader.
• Innført krav om ansiktsskanning og fingeravtrykk i langt flere søknadssaker.
• Sørget for den strengeste innvandringspolitikken noensinne, med skjerpede krav for å få opphold i Norge.
• Åpnet for avvisning på grensen til nordisk naboland i krisesituasjon.
• Satt rekord i uttransportering av personer som oppholder seg ulovlig i Norge. Siden høsten 2013 har over 12 000 kriminelle utlendinger blitt sendt ut av landet. I samme periode har over 37 000 personer uten lovlig opphold blitt sendt ut av Norge.
• Opphevet rimelighetsvilkåret ved internflukt. Personer som kan oppholde seg trygt i andre deler av eget hjemland bør henvises dit fremfor å reise til Norge for å få opphold.
• Opprettet hjemmel for at politiet kan fengsle i inntil 48 timer i hurtigprosedyresaker der asylsøker er åpenbart grunnløs. Slik er utlendingen under kontroll mens saken behandles og frem til vedkommende sendes ut av landet.
• Sørget for at personer som har misbrukt asylsystemet og er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad utvises.
• Innført krav om norsk- og samfunnskunnskap så vel som selvforsørgelse i 12 måneder for å få innvilget permanent oppholdstillatelse.
• Vedtatt at grunnløse asylsøkere pågripes og fengsles frem til de raskt skal returneres.
• Sørget for at PST kan bortvise utlendinger på vei til Norge dersom de mener disse utgjør en sikkerhetstrussel.
• Kirken har fått beskjed om at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl. Vi har ordinære prosesser for behandling av asylsøknader som ivaretar asylsøkeres rettigheter, noe som må være gjeldende saksbehandling i en rettstat.
• Opprettet et eget ankomstsenter i Råde. Her er både politi og utlendingsmyndigheter samlokalisert. Senteret skal sikre rask behandling av asylsøknader. Dette for å starte enten integreringsprosessen eller iverksette retur umiddelbart.

Familieinnvandring

• Innført 24-årskrav for familieetablering for å forhindre tvangsekteskap. For å søke familieetablering må man nå kunne bevise at man har vært totalt fire år i skole eller arbeid.
• Innført tilknytningskrav for familiegjenforening.
• Foreslått at utenriksstasjoner kan kreve DNA-test ved erklæring av blant annet farskap, for å bedre forholdene for barn og hindre utnyttelse av familieinnvandringsinstitusjonen.

Integrering

• Innført et 11. skoleår for innvandrerungdom som mangler språk og andre ferdigheter for å gjennomføre videregående skole på ordinær måte.
• Innført krav om fem års botid i Norge før man kan få kontantstøtte, for å motvirke at innvandrerkvinner i altfor stor grad står utenfor arbeidsmarkedet.
• Satt krav om at alle som går på introduksjonsprogram skal vurderes og ta del i arbeidspraksis for å lære seg norsk arbeidsliv å kjenne.
• Innført prioriteringer av kvoteflyktninger basert på størst sjanse for vellykket integrering.
• Opprettet integreringsmottak for flyktninger med sterk motivasjon og høy sannsynlighet for å få opphold, for å sette raskt i gang med integreringen.
• Foreslått forbud mot niqab og burka i skole, barnehage og andre utdanningsinstitusjoner.
• Innført gratis kjernetid i barnehage for 2, 3, 4 og 5-åringer ut fra inntektsnivå.
• Satset videre på å få flere hjemmeværende kvinner inn i arbeid gjennom blant annet Jobbsjansen.
• Innført krav til aktivitet også gjennom fødselspermisjon for å forhindre at kvinner faller utenfor arbeidsliv, utdanning og integreringsløpet.
• Satt i gang prosjekter for enkelte yrkesgrupper ved å gi dem kompletterende utdanning som gjør dem kvalifisert for arbeidslivet uten at de trenger å starte helt på nytt.
• Foreslått at asylsøkere kan ta del i ulønnet frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, idrettslag etc. for å sette i gang med integreringen raskest mulig.
• Satt i gang arbeidet med hurtigspor for å sikre at personer med etterspurt kompetanse får benyttet denne i norsk arbeidsliv.
• Sørget for at alle asylsøkere skal gjennom 50 timer norsk kultur og samfunnskunnskap.
• Fjernet enkelte særfordeler for flyktninger i folketrygden.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om innvandring og integrering.

Samferdsel

Veier

• Økt samferdselsbudsjettet med 75 prosent siden regjeringen tiltrådte.
• Økt satsingen kraftig på vedlikehold av og investering i veier. Med denne regjeringen har vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet blitt redusert for første gang på flere tiår og dette fortsetter i 2019.
• Sikret lavere bompengenivå enn forrige regjering hadde planlagt. Bompengeandelen har gått fra 42 til 28 prosent. Vi har reformert bompengesystemet for å spare bilistene penger, ved å fjerne bomstasjoner, slå sammen bomselskap og redusere finansieringskostnadene.
• I 2019 brukes ytterligere 200 millioner kroner på riving av bomstasjoner.
• Økt fartsgrensene på de beste veiene til 110 km/t og vurderer nå en ytterligere økning til 120 km/t.
• Sørget for tryggere veier gjennom kraftig vekst i veiinvesteringer, og opprettet Nye Veier, som bygger mer helhetlig og effektivt på hovedvegnettet, sparer milliarder i utgifter, minsker bompengene og øker samfunnsnytten.
• Opprettet et infrastrukturfond med 100 milliarder kroner i kapital, som blant annet sikrer stabile og forutsigbare bevilgninger til vedlikehold av landets infrastruktur.
• Etablert egen tilskuddsordning for gang- og sykkelveier fra og med 2015.
• Gjort modulvogntogordningen til en permanent ordning, noe som reduserer transportkostnadene betraktelig. Det jobbes videre kontinuerlig med å sikre at stadig flere veier åpnes for modulvogntog.
• Lagt frem et rammeverk for bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS), og planlagt tre store veiprosjekter for bygging gjennom OPS.
• Lagt vekt på konkurranse på like vilkår mellom norske og utenlandske tilbydere ved store infrastrukturprosjekter.
• Styrket satsingen på fylkesveinettet.
• Økt bruk av statlig plan på store veiprosjekt og forenklet planregelverket slik at nye veiprosjekter kan bygges raskere.
• Sørget for kraftig vekst i planmidler til nye prosjekt, i tillegg til å sikre raskere beslutninger og forenklede planprosesser. Skåret gjennom og fremskyndet arbeid med blant annet E18 i Vestfold.
• Jobbet for en ryddigere transportbransje og økt trafikksikkerhet ved mer enn firedobling i kontroller av vogntog, og innføring av nye krav til vinterdekk for tunge kjøretøy, obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy og tillatt bruk av hjullås for å stoppe verstingene.
• Gjort flere grep for å sikre mer enhetlig standard på veinettet, deriblant felles standard for broer og at man skal unngå rundkjøringer på nye hovedveier.
• Fulgt opp arbeidet med analyser knyttet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportprosjekter for å sikre at realistiske trafikkprognoser legges til grunn og at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med faktisk behov.
• Utvidet maksimal utbetalingsperiode for fergeavløsningsordningene fra 30 til 40 år.
• Forenklet regelverk for utrykningskjøretøy over 3,5 tonn, slik at de kan holde fartsgrense på motorveien i stedet for 80 km/t maksfart.
• Skapt en bedre hverdag for bilentusiaster gjennom forenkling i regelverk for kjøretøytekniske krav og import av entusiastbiler.
• Tillatt kommunale «trygghetsalarmkjøretøy» å bruke kollektivfelt.

Jernbane

• Økt bevilgningene til jernbane med nær 80 prosent siden 2013.
• Igangsatt arbeidet med å konkurranseutsette persontogtrafikken. Den første trafikkpakken for Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen er tildelt Go-Ahead, hvor de reisende får et minst like godt togtilbud, samtidig som vi bruker skattebetalernes penger mest mulig effektivt Over en tiårsperiode vil staten få mer enn halvert betalingen sammenlignet med dagens nivå for driften.
• Sørget for om lag 100 flere togavganger på jernbanen hver dag og 10 millioner flere reisende på jernbanen.
• Fått på plass flere nye vognsett til Vy ved å øke statens kjøpsgarantier. Det går nå 100 flere tog på norske skinner sammenlignet med i 2013.
• Lagt til grunn planlegging for full utbygging av InterCity-strekningene i Østlandsområdet og ny jernbanetunnel under Oslo.
• Satt i gang samarbeid med svenske myndigheter om å utvikle jernbanetrafikken mellom Oslo og Gøteborg.
• Fått på plass ny jernbaneforskrift som blant annet gir mulighet for mer fleksibel prioritering av ulike togtjenester ved ulike trafikkforhold og tidspunkt, for en best mulig utnyttelse av jernbanenettet gjennom døgnet.
• Fått på plass totimersfrekvens mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger, og forlenget timesfrekvensen på Trønderbanen til Melhus fra desember 2014.
• Startet anleggsarbeidet på Follobanen.
• Iverksatt arbeidet med konseptvalgutredninger for sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen (Grenlandsbanen), samt Gjøvikbanen.
• Redusert forfallet på infrastrukturen. En tilnærmet dobling i vedlikehold gjør at etterslepet reduseres på vei, kyst og jernbane på første gang på flere tiår.
• Reformert jernbanen for å sikre en bedre styringsstruktur, en mer forretningsmessig organisasjonsform, bedre kundeorientering og tydeligere mål for sektoren.
• Iverksatt reform for godsterminaler på jernbane for å sikre mer effektiv drift og økt konkurransekraft. Alle jernbaneterminaler skal ha konkurransenøytral eier- og driftsstruktur.
• Gjennomført en rekke beredskapstiltak innenfor godsframføring for å styrke jernbanens leveranser, blant annet nye og forlengede krysningsspor, beredskapsterminaler for omlasting av gods ved driftsbrudd og tiltak på godsterminaler, samt økt tilgang til reservelokomotiv og beredskapsterminaler.

Luftfart

• Lagt til rette for at kommuner og private kan delta i utvikling i og rundt flyplasser.
• Planlagt flytting av Bodø lufthavn.
• Igangsatt arbeid med konkurranseutsetting av tårn- og sikringstjenester.
• Innført en prøveordning med forenklet transfer ved Gardermoen. Regjeringen jobber med å gjøre denne permanent.
• Sikret midler til byggestart av ny lufthavn i Mo i Rana. Statlige midler bevilges i andre periode av NTP, og prosjektet kan startes opp i første planperiode med private og kommunale midler.
• Gjennomført viktige investeringer i lufthavnene, blant annet ny terminal på Flesland og fremskynding av utbyggingen av utenriksterminal på Tromsø lufthavn med tre år.
• Gitt konsesjon til Arendal Lufthavn Gullknapp i Aust-Agder.

Sjøtransport

• Igangsatt arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven.
• Bevilget penger for å stimulere til bedre samarbeid mellom havnene.
• Etablert tilskuddsordning for overføring av godstransport fra vei til sjø.
• Gjennomført effektiviseringstiltak i Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
• Styrket sikkerheten og beredskapen mot utslipp og ulykker til sjøs, blant annet gjennom økte bevilgninger til Redningsselskapet. Det er også etablert et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen som skal fremme kunnskap og miljøvennlige teknologier, samt å jobbe mot maritim forsøpling.
• Realisert viktige farledsprosjekter, som utbedring av innseilingen til Oslo havn, utbedring av nordlig innseiling til Ålesund, innseiling til Florø og utbedring av Finnsnesrenna.
• Redusert avgiftene for nærskipsfarten.
• Effektivisert lostjenesten og konkurranseutsatt tilbringertjenesten.
• Gitt skipsfarten økte muligheter til å seile uten los.
• Innført en vrakpantordning som skal bidra til at eldre norskregistrerte skip i nærskipsfarten skrapes og erstattes med nye og mer miljøvennlige fartøy.
• Bevilget 65 millioner kroner i 2016 til en «kickstart» for innføring av lav- og nullutslippsteknologi i innenriks skipsfart.
• Stilt ambisiøse krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksvegferjene. Dette har blant annet ført til at to nye batteriferjer nå trafikkerer strekningen E39 Anda-Lote.
• Etablert et utviklingsprosjekt gjennom Statens vegvesen for en delvis hydrogendrevet ferje med planlagt driftsoppstart i løpet av 2021.
• Støttet landanlegg for null- og lavutslippsferger i Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med mer enn 400 millioner kroner.
• Redusert elavgiften for skip i næringsvirksomhet til 0,48 øre per kilowattime (ordinær sats 16,32 øre per kWh). Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai og til framdrift med batterier.

Kollektivtransport

• Videreført og forsterket belønningsordning for kollektivtransport i de største byene, basert på objektive kriterier og dokumenterbare resultater.
• Forenklet og modernisert drosjeregelverket på flere områder, men beholdt den grunnleggende reguleringen av sektoren.
• Tatt initiativ til økt bruk av ekspressbusser.
• Etablert den nasjonale reiseplanleggeren Entur.
• Tatt flere initiativ for å få på plass mer innfartsparkering.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om samferdsel:

Bilistenes parti

Med FrP i regjering har det blitt en enklere hverdag for folk flest. Vi har redusert bilavgifter med 13 milliarder kroner, redusert bompengetakster, og økt den statlige finansieringen av samferdselsprosjekter. For første gang på flere tiår bruker vi mer penger på veibevilgninger, enn hva vi tar inn i bilavgifter.

Samferdselsbudsjettet er økt med nær 75 prosent. Til veiformål alene har bevilgningene økt med mer enn 16 milliarder kroner. Staten betaler også mer av veiene nå enn da Arbeiderpartiet styrte.

Bompenger

I revidert nasjonalbudsjett for 2019 har FrP fått gjennomslag for å bevilge 200 millioner kroner til å rive bomstasjoner ved å slette bompengegjeld og stoppe innkrevingen av bompenger.

Bomstasjonene som skal rives i år er i prosjektene Fv544 Halsnøysambandet i Hordaland, Fv17 Tverlandet – Godøystraumen i Nordland og Listerpakken i Vest-Agder.

Varslet innstramming på bruk av bompenger i byvekstavtaler.

Bompengeandelen er redusert fra 40 prosent til 28 prosent i veiprosjekter. I den nye nasjonale transportplanen (NTP) har vi fått gjennomslag for at andelen bompenger skal videre ned.

Fra 2017 har regjeringen årlig bevilget om lag 500 millioner for å redusere bomtakstene med vår tilskuddsordning. Dette beløpet har FrP fått gjennomslag for at vi skal doble, til en milliard kroner. Dette er et tilskudd opposisjonen har stemt imot.

Vi har i regjering fått gjennomslag for å redusere antall regionale bompengeselskap fra over 50 til 5 selskap. Det betyr lavere administrative utgifter og at mer av bompengene brukes til nettopp nedbetaling av vei.

Denne regjeringen bevilger rekordmye penger til bygging av nye veier. Vi har fått vedtatt tidenes største Nasjonal Transportplan på over 1000 mrd kroner.

Med FrP i regjering går vedlikeholdsetterslepet for riksvei ned for første gang på flere tiår.

Ved å redusere kostnadene ved veiutbygging, kan også bompengene bli lavere. Nye Veier bygger både effektivt og billigere. Selskapet får bygge mer helhetlig slik at vi får ned kostnadene og får bedre veier raskere.

I 2013 ble resterende gjeld til følgende prosjekter nedbetalt med en total bevilgning på 500 mill. kr:

• Rv 4 Reinsvoll – Hunndalen i Oppland
• Rv 9 Setesdalen i Aust-Agder
• Rv 5 Fatlaberget i Sogn og Fjordane
• E39 Astad – Knutset i Møre og Romsdal
• E6 Møllnes – Kvenvik – Hjemmeluft i Finnmark (innkrevingen ble ikke startet)
• Rv 19 Kirkebakken – Re grense i Vestfold (delvis innfrielse av bompengegjeld).

Det betyr at FrP har kuttet bompenger med 750 mill kr bare på disse prosjektene.

Regjeringen fikk ikke flertall i Stortinget for ytterligere økning i bevilgninger til bompengekutt i statsbudsjettet for 2016, den såkalte rentekompensasjonsordningen for bompengelån ble avvist. Likevel fikk vi igjennom at det ble brukt 100 millioner kroner i 2016 på å redusere bombelastningen for bilistene i disse prosjektene:

• E18 Gulli – Langåker
• Rv 7 Sokna – Ørgenvika
• E18 Melleby – Momarken
• E6 Minnesund – Skaberud
• E16 Kongsvinger – Slomarka
• E16 Fønhus – Bagn
• E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen
• E6 Hålogalandsbrua, inkl. E10 Treldal - Leirvik
• Fv 78 Toventunnelen med tilførselsveger
• E134 Stordalstunnelen
• Vegpakke Harstad
• Fv 714 Stokkhaugen - Sunde trinn 1
• Askøypakka
• E6 Helgeland Nord
• Førdepakken
• Bypakke Grenland
• Bypakke Bodø

E134 Seljord – Åmot i Telemark finansieres fullt ut med statlige bevilgninger, i stedet for delvis bompengefinansiering

E6 Helgeland nord i Nordland har fått økte statlige bevilgninger, lavere bompengeandel og reduserte bompengesatser.

Regjeringen har også redusert bompengeandelen på prosjektet E16 Bagn-Bjørgo i Oppland med 120 mill. kr for å redusere bompengebelatsningen på strekningen når denne blir ferdig utbygd.

Bypakke Grenland har fått økte statlig finansiering og lavere bompengeandel.

Mens FrP har styrt samferdselsdepartementet er sum reduserte bompenger dermed nær 4 mrd. kr.

Dersom det ikke er lokal tilslutning til bompenger blir det ikke bompenger.
Bilavgifter

Fremskrittspartiet er bilistenes parti. Vi er det eneste partiet som kjemper mot at bilistene skal være melkeku for staten.

Med FrP i regjering har vi redusert bilavgifter med 13 milliarder kroner. Det er blitt billigere å kjøpe og eie bil med oss i regjeringen.

Siden 2013 har vi:

• Redusert årsavgiften - nå trafikkforsikringsavgiften - med om lag 12 prosent for personbiler.
• Gjennomsnittlig engangsavgift for en ny personbil (medregnet elbiler) er redusert med vel 40 000 kroner fra 2013 til første halvår 2018.
• Redusert omregistreringsavgiften på mer enn 40 pst. De høyeste satsene er redusert med hele 13 000 kroner, fra de høyeste på nesten 20 000 kroner til rundt 6000 kroner.
• Redusert engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 pst. i budsjettet for 2015.
• Engangsavgiften for MC blir redusert med ytterligere 10 pst. fra 1. juli 2019
• Gjort en rekke endringer til nytte for bileiere, som å fjerne årsavgiften for campingvogner, engangsavgiften for veteranbiler og amatørbygde kjøretøy, fjernet engangsavgiften for biler og motorsykler som er eldre enn 20 år.
• Ladbare hybridbiler er blitt billigere fordi vi har redusert vektfradraget med 23 prosent.
• Bobiler betaler nå personbiltakst i bomstasjoner, i stedet for tungbiltakst. Tidligere var bompengesatsen for bobilene to til fem ganger høyere enn for personbiler. I tillegg kan bobiler nå følge samme intervaller for EU-kontroll som personbiler.

Pumpeprisene har blitt redusert med FrP i regjeringen blant annet fordi vi har satt ned veibruksavgiften. Selv om prisene svinger viser tallene at:

For bensin er det reell reduksjon på 1,92 kroner.Tilsvarende for diesel, reell reduksjon på 0,37 kroner.Med FrP i regjering bruker vi mer penger på vei enn vi tar inn i bilavgifter.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om samferdsel

Skatter og avgifter

Skatter og avgifter

• Redusert skatter og avgifter med om lag 25 milliarder kroner. Vi har prioritert skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser.
• Redusert skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 22 prosent både for selskap og personer, og formuesskatten på aksjer og driftsmidler senket. Lavere selskapskatt er viktig for å stimulere til investeringer og flere arbeidsplasser.
• Latt store grupper av befolkningen har fått ta del i lettelsene. Om lag halvparten av personskattelettelsene under denne regjeringen har gått til personer med inntekt under 600 000 kroner.
• Gitt skatteletter til folk flest. En vanlig familie med to fulltidsinntekter med statsbudsjettet for 2019 vil betale om lag 10 000 kroner mindre i skatt enn i 2013. Aggregert for alle årene i regjeringsperioden har denne familien fått en samlet skattelettelse på omlag 39 000 kroner.
• Redusert skatt på sist tjente krone mest for de laveste inntektene. Det er dermed på lave inntektsnivåer at lønnsomheten av å jobbe mer har økt mest.
• Redusert maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidseiendom fra 7 til 5 promille fra 2020. Det innføres samtidig et tak på verdsettelse på 70 prosent av formuesgrunnlaget. I Granavolden-plattformen har vi fått gjennomslag for at at skattesatsen skal videre ned, til 4 promille. Målet er at flest mulig skal få lavere eiendomsskatt i årene som kommer.
• Redusert trafikkforsikringsavgiften (tidligere årsavgiften) med 12 prosent og lagt den om slik at man ikke betaler for større del av året enn man har hatt bilen.
• Senket engangsavgift for nye motorsykler og snøscootere med 30 prosent, og lagt om avgiften med mer vekt på lavt drivstofforbruk, slik at lett mc slipper engangsavgift.
• Kuttet omregistreringsavgift for bruktbilkjøp med i snitt 40 prosent og opptil 13 000 kroner. Vi har redusert de høyeste satsene kraftig.
• Fjernet arveavgiften
• Fjernet båtmotoravgiften
• Fjernet trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgiften) på campingvogn.
• Økt taket for forenklet fortolling fra 1 000 kroner til 3 000 kroner.
• Etablert tilskuddsordning for reduserte bompenger utenfor de store byene. Bevilgningen tilsvarer ca. 10 prosent reduksjon.
• Redusert engangsavgift for nye biler. Avgiften er nå i snitt 40 000 kroner lavere enn i 2013.
• Redusert avgiftsbyrden for bilister er redusert ved at bilrelaterte avgifter er 13,5 milliarder kroner lavere enn i 2013 som følge av omleggingen av bilavgiftene.
• Økt frikortgrensen til 55 000 kroner.
• Fritatt amatørbygde kjøretøyer for engangsavgift.
• Utvidet tax free-kvoten ved at tobakkskvoten nå kan veksles inn i vin.
• Redusert alkoholavgiften for småskalabryggerier.
• Redusert tollsatsene for en lang rekke landbruksprodukter fra mellominntektsland.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om skatter og avgifter

Helse og omsorg

Eldreomsorg

• Innført rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).
• Innført plikt til at sykehjemmene gjennomgår medisinbruken til de eldre.
• Siden 2014 har regjeringen lagt til rette for hele 14 600 flere og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsbolig.
• Gitt tilskudd til flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens og varslet at kommuner får plikt til å tilby dagaktivitetstilbud fra 1.1. 2020
• Lagt frem eldrereformen "leve hele livet", som skal bidra til å styrke kvaliteten på eldreomsorgen. Kommuner som forbedrer tjenestene til eldre i tråd med reformen vil bli prioritert i statlige øremerkede ordninger.
• Sørger for at kommuner og private som yter helse- og omsorgstjenester vil få en plikt til å varsle Statens Helsetilsyn om alvorlige hendelser. En slik plikt har de ikke hatt tidligere.
• Samtidig får eldre og brukere som mottar helse- og omsorgstjenestene, samt deres pårørende, en lovfestet rett til å varsle om alvorlige hendelser direkte til Statens helsetilsyn. Vi styrker på denne måten eldre, brukere og pårørendes rettigheter.
• Iverksatt tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre.
• I 2017 bevilget regjeringen den høyeste tilsagnsrammen til investeringstilskuddet noen gang. Det betyr at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Det siste året den rødgrønne regjeringen satt med makten (2013) bevilget de 1,7 milliarder til dette, mens i 2017 bevilget regjeringen nærmere 5,2 milliarder.
• Redusert egenbetaling for sykehjemsbeboere som ufrivillig bor på dobbeltrom.
• Sørget for at dem som jobber i eldreomsorgen har krav om politiattest.
• Åpnet for ventelister på sykehjem og begynt å måle ventetid.
• Opprettet flere kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen som er med på å styrke kunnskapen om kvalitet i sektoren.
• Oppfordret kommunene til å flytte middagen på sykehjem, slik at de eldre faktisk blir servert middag til middagstid. Nye tall viser at dette har gjort at langt flere eldre nå får servert middag til middagstid.
• Gjennom Kompetanseløftet 2020 brukes det om lag 1,5 mrd. kroner årlig til ulike tiltak for å styrke kompetansen til de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Økt kompetanse bidrar til bedre tjenester.
• Startet egen lederutdanning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
• Satt i gang forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen slik at eldre i hele landet skal få verdig og varm omsorg. Forsøket skal utvides både i tid og med antall kommune. Seks nye kommuner inviteres til å bli med i forsøket, men oppstart senest andre halvår 2020.
• Lagt frem en ny handlingsplan for å styrke demensomsorgen, demensplan 2020. Planen skal gi bedre kvalitet og kompetanse i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
• Styrket statens andel av kostnader til heldøgns omsorgsplasser for å bygge flere sårt trengte sykehjemsplasser. Staten tar nå nærmere 70 prosent av kostnaden.
• Vi vil utvikle et mer aldersvennlig samfunn, og har derfor opprettet rådet for et aldersvennlig Norge. Rådet er sammensatt av representanter for ulike organisasjoner og virksomheter som har ansvar og virkemidler til å bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn.
• Det er årlig 9000 hoftebrudd i Norge, og de fleste som rammes er eldre som får brudd grunnet fall i eget hjem. Og mange blir hardt skadet som følge av dette. For å få ned antallet rammede, har vi lagt frem en nullvisjon for hardt skadde og døde fra fallulykker i hjemmet.
• Foreslått endringer som skal heve aldersgrensen for eldre bilførere fra 75 til 80 år. Og sørger for at fastleger og fylkesmenn får beskjed om at kognitive tester ikke skal benytte med mindre det er indikasjon på kognitiv svikt.

Sykehus og legevakt

• Sikret historisk lave ventetider på sykehusene. Ventetidene har gått ned med to uker siden 2013.
• Lagt til rette, gjennom seks statsbudsjett, for en samlet aktivitetsvekst i sykehusene som ligger over veksten den rødgrønne regjeringen la til rette for på sine åtte budsjetter.
• Sørget for at helseregionene tar i bruk ledig kapasitet hos private.
• Økt innsatsbasert finansiering i helsesektoren fra 40 prosent til 50 prosent. Dette betyr sterkere satsning på sykehusene og kortere helsekøer.
• Lagt frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet.
• Innført egen spesialitetsutdanning i akutt- og mottaksmedisin.
• Redusert helsekøene med 71 000 personer.
• Sikret gjennomføring av flere store nye sykehusbyggprosjekter som bidrar til å styrke kvaliteten i tjenesten.
• Kreftomsorg- og behandling forbedres ved at det etableres diagnosesentre i alle helseregioner.
• Innført fritt behandlingsvalg slik at langt flere får et bedre helsetilbud, kortere ventetid og valgfrihet.
• Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
• Innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus for å sikre forutsigbar behandlingsløp uten unødvendig venting.
• Opprettet en uavhengig kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

Psykisk helse

• Det arbeides med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse
• Regjeringens satsing på rus og psykisk helse gir resultater. I 2018 er det nærmere 2000 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn det var i 2016.
• Styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten kraftig. I perioden 2013 til 2019 har regjeringen bevilget over 1,3 milliarder kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Antall årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten har økt med over 10% bare siden 2017
• Innført krav om at fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse.
• I 2018 er det gitt tilskudd til totalt 550 psykologstillinger i 311 kommuner og bydeler. Det innebærer at det i 2018 ble gitt tilskudd til ansettelse av psykolog i over 50 nye kommuner.
• Innført krav til tidlig varsling og styrket samhandling om pasienter som er innlagt i psykisk helsevern.
• Innfører fritt behandlingsvalg innen blant annet psykisk helsevern.
• For å nå målet om mindre tvang i psykisk helsevern har vi forbedret lovverket, skjerpet kravene til helseforetakene og styrket kontrollkommisjonenen. . Vi har også etablert et nytt sett kvalitetsindikatorer for bruk av tvang som gjør det mulig å følge utviklingen i bruk av tvang fortløpende.
• Utvidet den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp til døgnopphold til også å omfatte mennesker med psykiske helseproblemer, slik at ikke diagnosen din alene stenger deg ute fra et godt tjenestetilbud.
• Fått vedtatt at psykologer skal ha samme adgang til å skrive henvisninger som fastleger.
• Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
• Innført pakkeforløp for psykisk helse for å sikre forutsigbart behandlingsløp uten unødvendig venting.
• Etablert et folkehelseprogram, og fordelt tilskuddsmidler i 2017 til fem fylker for å forebygge blant annet psykiske problemer.
• Startet arbeidet med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord.
• Gitt helseforetakene i oppdrag å etablere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern. Dette er nå på plass i alle regioner.

Primærhelsetjenesten

• Vedtatt Kompetanseløft 2020, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Planen består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på rundt 1,2 milliarder kroner.
• Innført forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i den kommunale fysioterapitjenesten. Formålet er å gi kommunen tydeligere hjemmel for styring av den kommunale fysioterapitjenesten.
• Innført krav om at alle kommuner fra 2018 skal ha lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster.Fra 2020 vil det også bli stilt krav om at de i tillegg må ha ergoterapeut, psykolog og tannlege.
• Gjennomfører en pilot med primærhelseteam. Ved å arbeide i team kan kommunene tilby et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene.
• Bevilget til sammen 133 millioner kroner til rekruttering av fastleger siden 2013.
• Lagt frem stortingsmelding om primærhelsetjenesten og Kompetanseløft 2020, med tiltak for å styrke tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten.
• Innført rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• Sørget for at HPV-vaksine tilbys til alle barn i 12 års alderen, gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
• Norge lugger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Vi har startet arbeidet med å innføre et nasjonalt program som skal sikre at alle skal få tarmscreening det året de fyller 55 år.

Legemidler

• Automatisk tilbakebetaling ved kostnader over egenandelstak.
• Endret loven slik at helsesøstre og jordmødre skal kunne skrive ut alle typer prevensjon til kvinner over 16 år.
• Fjernet forbud mot nettapotek.
• Femdoblet bagatellgrensen fra fem til 25 millioner kroner, som betyr at flere legemidler kan godkjennes for forhåndsgodkjent refusjon uten å måtte behandles i statsbudsjettet. Endringen har ført til godkjenning av flere nye legemidler, som om lag 14 000 pasienter er anslått å kunne få tilgang til.
• Krever at sykehjemmene gjennomgår medisinbruken til de eldre.
• Lagt frem en legemiddelmelding med fokus på behovet for riktigere bruk av legemidler, involvering av brukere og pasienter, oppdatert kunnskap, tilgjengelighet og finansiering, samt behov for forskning og innovasjon.

Rusomsorg

• Ventetiden på rusbehandling (tverrfaglig spesialisert behandling, TSB) er nesten halvert siden FrP kom i regjering (Fra 59 dager i 2. tertial 2013 til 35 dager i 2. tertial 2018).
• Gitt alvorlig syke pasienter rett til egen kontaktlege.
• Innført pakkeforløp for rus for å sikre forutsigbart behandlingsforløp uten unødvendig venting.
• Innfører fritt behandlingsvalg innen blant annet rusbehandling. Fritt behandlingsvalg har bidratt til redusert ventetid på rusbehandling og økt valgfrihet for pasienten.
• Gjeninnførte øremerkede midler til kommunalt rusarbeid i 2014, for å sikre fortsatt prioritering av rusfeltet i kommunene. I i 2019 er rammen for ordningen 477,4 millioner kroner.
• Lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet som har en økonomisk ramme på 2,4 milliarder kroner.
• Sørget for at rusavhengige dømmes til behandling fremfor fengsel.
• Lagt frem en femårig nasjonal strategi mot overdoser, utarbeidet av Helsedirektoratet. Et prøveprosjekt med utdeling av Nalokson nesespray i Oslo og Bergen er et av de viktigste tiltakene i strategien.
• Sørget for historisk lave ventetider på sykehusene. Ventetiden innen rusbehandling har gått ned 40 prosent.
• Sikret at flere rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator ved å inkludere det som en del av måloppnåelsen for tilskuddsordninger. Individuell plan inngår også i den nye retningslinjen for tverrspesialisert rusbehandling.

Rehabilitering

• Gitt pasientene direkte tilgang til fysioterapi uten legehenvisning.
• Lagt frem opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.
• Etablert et kommunalt stimuleringstilskudd på 91 mill. kroner i 2017, og 89 mill. kroner i 2018 som kommunene kan søke på.
• Videreført og styrket ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
• Innført krav som innebærer at kommunene plikter å inneha relevant kompetanse innen habilitering og rehabilitering fra 2018 og ergoterapi- og psykologikompetanse fra 2020.

Tannhelse

• Vedtatt at tannleger skal kunne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Tannleger som for eksempel får mistanke om kreft i munnhulen, vil nå kunne henvise direkte til spesialisthelsetjenesten.
• Innført en ny stønadsordning til personer som ikke har egne tenner i underkjeven, og som ikke er i stand til å bruke gebiss.
• Styrket fylkeskommunenes tilbud til personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep og personer som har stor angst for tannbehandling med til sammen 36 mill. kroner.
• Økt stønaden til pasienter med omfattende munntørrhet eller med store tannslitasjer med 130 millioner kroner siden 2013.
• Styrket tannhelsetilbudet til personer som er innlagt på sykehus med 7 millioner kroner. Dette innebærer en styrking på 50 prosent.

Gen- og bioteknologi

• Lagt frem en stortingsmelding om gen- og bioteknologiloven.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om helse og omsorg

Olje og energi

Petroleumsvirksomhet

• Sikret en aktiv petroleumspolitikk som er forankret i et bredt flertall i Stortinget. Hovedpilarene er: stabile og forutsigbare rammebetingelser, tilgang på attraktivt leteareal og understøtting av næringens FoU-innsats.
• Tildelt 83 nye utvinningstillatelser til 33 selskaper i konsesjonsrunden TFO 2018. Dette er rekord for en runde på norsk sokkel og viser våre olje- og gassressursers internasjonale konkurransekraft.
• Lagt til rette for et stort antall utbyggingsprosjekter med samlede investeringer på mer enn 300 milliarder kroner. Det arbeides med en rekke utbygginger i selskapene som vi venter vil bli besluttet i år og neste år. Slike utbyggingsprosjektene gir store ringvirkninger i hele landet og vil gi store inntekter til felleskapet når de settes i produksjon. Vi venter 286 mrd. kroner i statlige inntekter i 2019.
• Godkjent videreutvikling av Troll-feltet høsten 2018. Dette prosjektet utløser enorme gassressurser og er svært lønnsomt. Det gjør at Troll-feltet vil opprettholde høy produksjon framover og dermed kunne levere gass som våre allierte og nære partnere er avhengige av, og som i lang tid vil bidra positivt til den energiomleggingen som skjer i Europa.
• Fremmet en proposisjon for Stortinget der vi anbefaler å godkjenne andre byggetrinn av Norges største industriprosjekt, Johan Sverdrup. Byggetrinnet vil øke produksjonen på feltet og også bety etablering av en områdeløsning for kraft fra land til feltene Sverdrup, Grieg, Ivar og Krog. Den gjør at CO2-utslippene fra disse feltene blir svært lave.
• Tildeling av utvinningstillatelser skjer til selskaper som har teknisk kompetanse og forutsetninger til å forvalte og utforske arealet på best måte. Oppfølging av god ressursutnyttelse inkl. en høy utvinningsgrad følges opp i forbindelse med behandling av plan for utbygging og drift og gjennom produksjonsperioden.
• Lagt frem forslag til lov om havbunnsmineral som nå er ferdigbehandlet i Stortinget. Loven vil tre i kraft 1. juli 2019. På havbunnen utenfor norskekysten kan det være et stort potensiale for utvinning av ulike mineraler. Arbeidet med en åpningsprosess vil nå starte for fullt.
• Styrket petroleumsforskningen gjennom Norges forskningsråd fra et årlig nivå på om lag 260 millioner kroner til om lag 330 millioner kroner i 2019. I tillegg kommer bevilgninger over andre departementers budsjetter.
• Tildelt utvinningstillatelser i nytt område på norsk sokkel for første gang på over 20 år (Barentshavet sørøst). Det ble tildelt 10 nye tillatelser i 23. konsesjonsrunde, hvorav tre i nytt område. I 24 konsesjonsrunde ble det tildelt 12 utvinningstillatelser - tre utvinningstillatelser i Norskehavet og ni utvinningstillatelser i Barentshavet. Det ble ikke tildelt noen tillatelser i Barentshavet sørøst.
• Tildelt til sammen 389 (TFO 2013-TFO2018) utvinningstillatelser i de modne områdene på norsk sokkel.
• Styrket Oljedirektoratet med over 10 millioner kroner til myndighetenes oppfølging av prosjekter for økt utvinning og modne felt på kontinentalsokkelen.
• Styrket Petoro med om lag 35 millioner kroner til satsing på økt utvinning og oppfølging av modne felt i SDØE-porteføljen – felt hvor staten har en stor direkte eierandel
• Bevilget til sammen 200 millioner kroner til geologisk kartlegging i Nordområdene for å øke kunnskapsgrunnlaget om petroleumsressursene på norsk sokkel.
• Bevilget til sammen 17 millioner kroner i bidrag til revisjon av petroleumsstandardene for norsk sokkel og utvikling og bruk av standardiserte digitaliserte løsninger for NORSOK-porteføljen.
• Videreført driften ved Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.
• Opprettet et utvalg og lagt fram stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. I meldingen presenterte regjeringen tiltak for å sikre et høyt sjøsikkerhetsnivå og en god beredskap mot akutt forurensning i årene fremover.
• Fått på plass Norwegian Energy Partners, som vil bidra til økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i leverandørindustrien som jobber med internasjonal eksport av varer og kompetanse.

Fornybar energi

• Lagt til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi, samtidig som kraftproduksjon i de enkelte saker avveies mot viktige miljøhensyn. Siden høsten 2013 er det gitt om lag 600 konsesjoner til småkraft, vindkraft og større vannkraftverk.
• For første gang siden 1998 fremmet en stortingsmelding om energipolitikken og endret energiloven med krav om selskapsmessig og funksjonelt skille med sikte på en bedre nettstruktur.
• Endret energiloven slik at også andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser. Dette kan bidra til å fremme nye handelsløsninger, teknologiske valg og mer kostnadseffektiv utbygging.
• Styrket FME-ordningen med 40 mill. kroner i 2016, og styrket petroleumsforskningen fra i underkant av 250 mill. kroner i 2013 til 330 mill. kroner i 2019, hvorav 15 mill. kroner i 2018 gikk til å etablere et senter for lavutslippsteknologi for olje- og gassnæringen.
• Blant annet gitt konsesjon til kraftlinjen Mongstad-Modalen og Balsfjord Skaidi fra Troms til Vest Finnmark. Sammen med Ofoten-Balsfjord vil dette bidra til betydelig økt nettkapasitet i regionen.
• Styrket energiforskningen og forskningen på CO2-håndtering gjennom Norges forskningsråd og Gassnova fra et årlig nivå på om lag 600 millioner kroner til 656 millioner kroner i 2019. I tillegg kommer bevilgninger over andre departementers budsjetter.
• Innhentet Stortingets samtykke til å implementere tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, og gjort nødvendige lovendringer i energiloven og naturgassloven som følge av dette.
• Fortsatt arbeidet med å nå våre ambisjoner for CO2-håndtering. Fortum Oslo Varme (FOV) og Norcem arbeider med forprosjektering av CO2-fangst på sine anlegg. Equinor arbeider med forprosjektering på transport og lager sammen med sine samarbeidspartnere Shell og Total. Forprosjekteringen vil gi et godt grunnlag for en investeringsbeslutning. Denne vil kunne legges frem for Stortinget 2020/2021.
• Nær ved å nå målene for elsertifikatsystemet.

Flom- og skredtiltak

• Styrket bevilgninger til flom- og skredforebygging gjennom NVE. Fra 2014 til 2019 ble det bevilget totalt om lag 1,6 milliarder kroner til flom- og skredskader.

Vannkraft

• Gitt kommunene konsesjonsmyndighet for vannkraftverk på inntil 1 MW installert effekt.
• Gitt konsesjon til omlag 7 TWh ny vannkraft. Dette tilsvarer strømforbruket til ca 350 000 husstander.
• Lagt frem en stortingsmelding om energipolitikken i 2016. Meldingen inneholder blant annet en strategi for opprustning og utvidelse av vannkraft.
• Fremmet forslag om endring i industrikonsesjonsloven som åpner for at private aktører kan erverve inntil en tredjedel av kapitalen og stemmene i offentlige ansvarlige vannkraftselskaper og ivareta sitt behov for forutsigbar krafttilgang også i fremtiden. Lovforslaget ble vedtatt våren 2016.
• Bedre rammevilkårene for småkraftverk. Fra inntektsåret 2015 har innslagspunktet for grunnrenteskatt blitt hevet fra 5,5 MWA til 10 MWA. Sammen med redusert inntektsskatt, som kommer alle næringer til gode, gir dette betydelig skattelettelser til norske småkraftverk.
• Satt ned ekspertutvalg som skal vurdere beskatningen av vannkraftverk.

Vindkraft

• Gitt konsesjon til opp mot 8 TWh vindkraft.
• Gitt kommunene myndighet til å gi konsesjoner til små vindkraftanlegg med opptil 5 vindmøller á 1MW. Tidligere har alle konsesjonsbehandlinger vært gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet.
• Lagt til rette for utbygging av mer fornybar energi i Norge gjennom nye avskrivingsregler for vindkraftverk.

Kraftkrevende industri

• Gjennom Enova støttet en rekke nyskapende prosjekter i industrien, blant annet innen aluminiumsproduksjon, kobberproduksjon, biokullproduksjon og ny smelteverks¬teknologi som gjør det mulig med bruk av hydrogen i stedet for kull.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om Energi

Justis og beredskap

Politi

• Startet arbeidet med et norsk drapsregister.
• Trappet opp innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
• Styrket PST med over 250 millioner kroner i perioden 2014-2018.
• Bevilget over 1 millard til IKT-tiltak i politiet i perioden 2014-2017. Blant annet til gjennomføring av personregisterloven, ID-området, IKT-sikkerhet, IKT-tilpassinger knyttet til gjennomføring av nærpolitireformen og IKT-modernisering. Arbeidet med ny IKT-plattform for politiet pågår.
• Styrket arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn. Kripos har fått økte midler til arbeidet med seksuallovbrudd, internettrelatert overgrep mot barn og unge, samt seksjon for etterretning til bekjempelse av menneskehandel.
• Styrket tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelfeltet. Bare i 2018 ble det tildelt om lag 33 millioner kroner til dette.
• Innført nasjonale krav til politiets responstid for oppdrag som krever umiddelbar utrykning.
• Styrket den skarpeste enden i politidistriktene, såkalte IP3-mannskaper, med nærmere 400 personer.
• Opprettet en spesialavdeling i Kripos for uoppklarte saker, også kalt Cold case-enheten.
• Prioritert arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. Statens barnehus er betydelig styrket. Foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn er fjernet.
• Bevilget 1,8 milliarder til nye stillinger i politiet. Bemanningen i politiet er økt med om lag 2600 årsverk, hvorav nærmere 1500 av disse er politiårsverk.
• Sikret at vi når målsettingen om to politifolk per tusen innbygger innen 2020. Politidekningen har under denne regjeringen økt fra 1,71 ved utgangen av i 2013, til 1,95 ved utgangen av 2018.
• Bevilget 2,6 milliarder til etablering av et nasjonalt beredskapssenter på Taraldrud. Når senteret er på plass i 2020 vil de nasjonale beredskapsressursene – beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne og politiets helikoptertjeneste – endelig være samlet ett sted.
• Anskaffet tre nye politihelikoptre av typen AW169, med opsjon på ytterligere tre helikopter. Dette i tillegg til anskaffelsen av 16 nye redningshelikoptre av typen AW101, og nye båter til beredskapstroppen.

Samfunnssikkerhet og beredskap

• Utbygd nødnettet, som nå er tatt i bruk i hele landet samt innført i samtlige politidistrikt ved utgangen av 2015.
• Sikret at beredskapstroppen kan bruke politihelikoptrene som skarpskytterplattform.
• Innført ny våpeninstruks for politiet. Bevæpningskompetanse i akutte situasjoner gis nå til operasjonsledere i politiet. Dette sikrer kortere responstid og bedre beredskap.
• Innført nasjonale krav til politiets responstid for oppdrag som krever umiddelbar utrykning. Målinger viser at politiet oppfyller kravene.
• Styrket beredskapstroppen. Økt bemanning har gjort det enklere å ha en del av beredskapstroppen tilgjengelig på 5 minutters beredskap.
• Fastsatt nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) og alt innsatspersonell hadde gjennomgått opplæring.
• Etablert et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for bedre å ivareta koordineringsrollen og støttefunksjonen ved store hendelser.
• Sikret politiet prioritet i mobilnettet fra juli 2014.
• Styrket hovedredningssentralene.

Pårørende- og offeromsorg

• Opprettet offeromsorgskontorer i hvert politidistrikt fremfor et eget nasjonalt kompetansesenter. De nye offeromsorgskontorene skal bidra til ofre for integritetskrenkende kriminalitet raskere kommer seg videre i livet, og sørge for en bedre samhandling mellom politiet og andre relevante aktører.

Dyrevelferd

• Styrket dyrevelferden og kampen mot dyrekriminalitet. Det inkluderer en videreføring av prøveprosjektet med dyrepoliti til totalt fem regioner, bestående av fylkene Trøndelag, Rogaland, Østfold, Hordaland, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland.

Domstoler

• Erstattet juryordningen med en meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere for å bedre rettssikkerheten.
• Implementert ny straffelov i 2015.
• Fjernet foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn.
• Etablert «Prosjekt November» i 2015. Det er et samarbeidsprosjekt i Oslo Politidistrikt der politi og øvrig tjenesteapparat samlokaliseres for å gi et bedre, mer helhetlig og samordnet tilbud til kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner.
• Åpnet for separate oppreisningskrav mot den enkelte ansvarlige for skade eller krenkelse begått av flere i fellesskap.
• Bevilget totalt 235 millioner kroner til IKT-prosjekter i domstolene. Utover dette er også Konfliktrådene styrket.

Fengsel og kriminalomsorg

• Så godt som avviklet soningskøene. Det skyldes blant annet leieavtalen av 242 soningsplasser i Nederland. Køen for å sone ubetingede dommer er redusert fra 1231 i juni 2014 til 99 i oktober 2018.
• Vedtatt bygging av et nytt fengsel i Agder, med totalt 300 plasser.
• Overført rekordmange til soning i hjemlandet. Regjeringen har innført at norske myndigheter finansierer transporten til hjemlandet.
• Lagt frem tidenes første kapasitetsmelding for kriminalomsorgen. Meldingen tar for seg kapasitetsutviklingen innenfor kriminalomsorgen frem til 2040 og legger til rette for bygging av nye fengsler og fengselsplasser. Under Stortingets behandling av denne er det kommet til enighet om etablering av 500 nye netto fengselsplasser innen 2020.
• Gjennomgått vilkårene for løslatelse fra forvaring og hevet maksimal minstetid for forvaring.
• Økt bruken av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen, både under soning og ved tilbakeføring til samfunnet.

Forebyggende arbeid

• Sikret at alle kommuner skal ha minst én politikontakt. Politikontaktene har ansvar for at anbefalinger fra lokal samarbeidsorganer for forebygging følges opp i politidistriktet. Politikontakten skal ha nær dialog med kommunene og bidra til mer målrettet forebygging. Politirådet skal videreutvikles slik at det fungerer etter hensikten over alt i hele landet.

Påtalemyndigheten

• Bevilget midler til 50 politijuriststillinger i politiet.
• Bevilget 50 millioner kroner ekstra til flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn.
• Økt bevilgningen til den høyere påtalemyndighet med nærmere 60 millioner kroner.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om justis og beredskap.

Forsvar

Forsvar og sikkerhet

• Innført allmenn verneplikt fra 1. januar 2015. Med det ble Norge det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land.
• Økt forsvarsbudsjettet hvert år i perioden, og tilrettelagt for et bærekraftig og leveransedyktig forsvar hvor aktiviteten og investeringene skal øke ytterligere i årene fremover. Forsvarsbudsjettet har økt fra 44,2 milliarder kroner i 2013 til 58,9 milliarder kroner i 2019.
• Sikret høyere bevilgninger til vedlikehold og reservedeler, og gjennom dette har Marinens og Kystvaktens fartøyer fått en betydelig bedret teknisk status, og derved økt seiling og et aktivitetsnivå som er det høyeste på flere tiår.
• Fulgt opp den vedtatte langtidsplanen med en kraftig bevilgningsøkning i 2019, med en styrking på 4 milliarder kroner.
• Vedtatt en ny enhetlig militærordning (personell- og befalsordning) og en innføring av spesialistkorps etter NATO-standard.
• Sikret at en langt større del av Forsvarets operative aktiviteter nå gjennomføres i nord.
• Økt bevilgningen til de maritime patruljeflyene, slik at disse kan fly flere og lengre tokt.
• Etablert og finansiert en ordning med permanent tilstedeværelse med ubåt i nord.

Alliansepolitikk og NATO

• Styrket det bilaterale forsvarssamarbeidet med nære allierte som Storbritannia, Tyskland, Nederland og Frankrike, i tillegg til styrkingen av samarbeidet i NATO.
• Etablert et nært samarbeid med EU på forsvarsmateriellområdet, i første rekke gjennom European Defence Agency (EDA). Norge deltar i flere arbeidsgrupper og på styrenivå, og bidrar også finansielt. Regjeringen legger vekt på å videreføre dette samarbeidet, ettersom det vil bidra til å styrke Europa som strategisk aktør, også innenfor NATO.
• Sikret deltakelse fra allierte avdelinger på en rekke større øvelser i Norge, og utviklet et enda tettere samarbeid med våre allierte. Blant annet har det amerikanske marinekorpset (USMC) etablert et rotasjonsbasert nærvær for å kunne øve og trene mer systematisk sammen med norske og andre allierte styrker.
• Gjennomført NATO-øvelsen Trident Juncture høsten 2018. Øvelsen er den største NATO-øvelsen i Norge siden den kalde krigen, og hadde er fokus på kollektivt forsvar, som har vært en av regjeringens hovedprioriteringer i NATO.
• Sikret gjennomslag for viktige norske synspunkter, særlig knyttet til reform av NATOs kommandostruktur og fokus på alliansens maritime styrker og konsepter, i den pågående omstillingen av NATO.

Internasjonale operasjoner

• Ferdigstilt majoriteten av tiltakene for anerkjennelse og ivaretakelse av personell i internasjonale operasjoner. Tiltakene er rettet mot personellet og deres familier, i tillegg til kommunikasjon, informasjon, kompetanse og koordinering fra myndighetsnivå via fylkesnivå og til kommunalt nivå. En mulig ny ordning for krigspensjon er under utredning.
• Deltatt med personell i en rekke operasjoner i ulike deler av verden. Det viktigste oppdraget de siste årene er oppdraget i Afghanistan.

Forsvarsindustri

• Gjennomført historisk store investeringer i nytt og moderne materiell, som også kommer norsk industri til gode. Norsk industri leverer allerede til F-35-programmet og har et ytterligere stort potensial der.
• Lagt til rette for tett samarbeid og milliardkontrakter for norske leverandører gjennom en strategisk samarbeidsavtale med Tyskland om anskaffelse av nye ubåter.
• Lagt frem Nasjonal forsvarsindustriell strategi om forholdet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien. Regjeringens hovedmål med er å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.
• Sikret investeringer i maritime patruljefly, luftvern og materiell til Hæren, som åpner for gjenkjøp fra norske bedrifter.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om forsvar.

Arbeid og sosial

Arbeidsliv

• Innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil ett år, kombinert med begrensninger når det gjelder karantene, kvote og arbeidstid for å hindre misbruk.
• Gitt arbeidstakere mer fleksibilitet ved at arbeidstaker, på eget initiativ, kan inngå en avtale med sin arbeidsgiver om å arbeide mellom klokken 21.00 og 23.00. Avtale om arbeid etter klokken 21.00 må fortsatt være innenfor den daglige arbeidstiden.
• Gjort det mer fleksibelt å benytte gjennomsnittsberegning i arbeidstid. Det er viktig for de som jobber uregelmessig, og som har behov for fleksibel arbeidstid.
• Oppnevnt et arbeidstidsutvalg som har gjennomgått de samlede arbeidstidsreguleringene, blant annet i lys av behovet for mer arbeidskraft og økt fleksibilitet.
• Oppnevnt et varslingsutvalg som har gjennomgått varslingsrutiner, gjeldende regelverk og effekt av varsling. Sak om dette vil legges frem for Stortinget våren 2019, der målet er å legge til rette for varsling på en god måte, i balanse arbeidstaker og arbeidsgiver.
• Skjerpet arbeidsmiljøloven slik at sammenhengende ansettelser i vikariat eller på generelt grunnlag i mer enn tre år gir fast ansettelse. Før var det fire år.
• Strammet inn arbeidsmiljøloven ved at det nå understrekes at fast ansettelse er hovedregelen og hvordan denne skal forstås. Dette er gjort for å motvirke useriøse aktører og uønsket innleie og midlertidighet.
• Utvidet virkeområdet for medleverforskriften til også å gjelde arbeid ved institusjoner for personer med utviklingshemming, mindreårige flyktninger og barn plassert i barneverninstitusjoner.
• Styrket retten til heltid.
• Åpnet for en større mulighet for å avtale arbeidstid lokalt. Innenfor de samme ytre rammene er det nå mulig å jobbe lengre dager mot tilsvarende mer fri en annen dag.
• Styrket Arbeidstilsynet for å øke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse forhold i arbeidslivet.
• Etablert sentre mot arbeidslivskriminalitet for å styrke samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Det er opprettet syv samlokaliserte A-krim sentre for etatenes felles innsats mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Bodø og Tønsberg. Det er også utarbeidet en egen strategi på temaet.
• Strammet inn på reglene for bruk av tjenester i hjemmet, ved å stille krav om sjekk av eksempelvis vaskehjelp og deres arbeidsgiver, for å motvirke sosial dumping og annen arbeidsmiljøkriminalitet.
• Etablert et bransjeprogram mellom partene i arbeidslivet for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet.
• Etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.
• Økt strafferammene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
• Styrket vernet av varslere. Virksomheter med mer enn fem ansatte må nå utarbeidevarslingsrutiner, varslingsreglene utvides til også å gjelde innleid arbeidskraft, og kilder beskyttes bedre gjennom utvidet taushetsplikt om varslerens identitet.

Arbeidsmarkedstiltak

• Utvidet dagpengemottakeres adgang til å ta utdanning og til å starte egen virksomhet under ledighet.
• Utvidet varigheten i bedriftsintern opplæring for å styrke kompetansen til ansatte i bedrifter med alvorlige omstillingsutfordringer.
• Endret NAVs opplæringstiltak og økt tiltaksintensiteten for å gi et bedre tilbud til arbeidssøkere som har behov for grunnleggende kvalifisering og yrkesopplæring.
• Stilt klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidsmarkedstiltak enn før, og innført nasjonale normer for resultatoppnåelse knyttet til anbudsbaserte tiltak.
• Forenklet tiltakssystemet og gjort dette mer tilpasset brukernes behov.
• Styrket oppfølgingen av langtidsledige.
• Økt satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening.
• Utvidet permitteringsreglene.
• Innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Plikten utvides nå til å gjelde alle aldersgrupper.
• Innført krav om norskkurs som en del av aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere som har for dårlige språkkunnskaper til å komme i arbeid.
• Spisset lønnstilskudd i NAV for å gjøre dette lettere å håndtere og forstå for arbeidsgivere som vil prøve ansettelser med kandidater fra NAV.
• Erstattet tre tidligere ungdomsgarantier som ikke virket med én felles ungdomsinnsats for unge under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet.
• Styrket antall Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

Pensjon

• Økt ensliges minstepensjon 4000 kroner fra 1. september 2016, ytterligere økt med 4000 kroner fra 1. september 2017, og økt på ny med 4000 kroner fra 1. september 2019.
• Økt gifte og samboendes minstepensjon med 1000 kroner fra 1. september 2017.
• Redusert avkortningen for gifte og samboende pensjonister. De får nå 90 prosent i stedet for 85 prosent av sin grunnpensjon.
• Gitt skattelettelser som også kommer pensjonistene til gode.
• Fått på plass ny avtale om Offentlig tjenestepensjon, som i større grad harmoniserer mellom offentlig og privat virksomhet – og gjør det lettere og skifte arbeidsgiver uten å miste pensjon.

Seniorer

• Nedsatt et partssammensatt utvalg som har vurdert tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne ytterligere heve eller fjerne aldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Utvalget har levert rapporten «Seniorer og arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger».

Dagpenger

• Utvidet permitteringsreglene i 2016 da oljeprisfallet ga store nedbemanningsbehov.
• Tilbakeført permitteringsreglene i 2019 ettersom veksten har tatt seg opp og siden arbeidsledigheten har gått ned igjen.

Folketrygden

• Strammet inn på vilkår for å få og forlenge arbeidsavklaringspenger, men samtidig gjort det lettere å prøve seg i arbeid uten å miste den.
• Innført karantenetid på 12 måneder fra opphør på arbeidsavklaringspenger, til det kan søkes på nytt.
• Gjennomført en uførereform, som gjør det lettere å kombinere arbeid og trygd.
• Fjernet automatisk revurdering av uføregrad, innført mer gradvis avkorting.
• Strammet inn på regelverk knyttet til velferdseksport, blant annet gjennom å redusere tiden du kan ta med deg ytelser til utlandet, både for enslige, helserelaterte ytelser og annet.
• Fremmet forslag til EU om å kjøpekraftsjustere barnetrygd og kontantstøtte, ettersom mange, særlig fra Baltikum, kan få velferdsytelser for barn som aldri har vært i Norge. I flere av disse landene tilsvarer ytelsene en årslønn, og stønaden undergraver derfor arbeidslinjen.

Sosiale ytelser

• Økt engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 1G, tilsvarende 96 880 kroner i 2019, for foreldre som får barn uten å ha tjent opp rett til foreldrepenger.
• Innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass.
• Innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt for ett- og toåringer.
• Styrket bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Boutgiftstaket er økt for alle. Det er også lagt inn ny rutine om årlig justering i tråd med prisvekst, slik at støtten tilpasses markedsutviklingen.
• Fjernet regelen om at barns inntekt skal ha betydning for om familien kan få bostøtte. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge familien. Det anslås at endringen innebærer at om lag 1500 barnefamilier får mer bostøtte.

Nedsatt funksjonsevne

• Sikret rask tilrettelegging av arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne eller arbeidsevne gjennom en ny og bedre tilretteleggings- og oppfølgingsavtale.
• Utvidet retten til tolke- og ledsagerhjelp i folketrygden for å bidra til at døvblinde får bedre muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.
• Lansert en handlingsplan for et universelt utformet samfunn, med vekt på IKT og velferdsteknologi.
• Innført lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette gir mange mennesker med nedsatt funksjonsevne mer innflytelse over eget liv.
• Gjennomført et forsøksprosjekt med servicehunder i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Prosjektet ble avsluttet våren 2016, og regjeringen vil komme tilbake til videre oppfølging.
• Fulgt opp FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Norges første rapport om gjennomføring av konvensjonen ble sendt FN i 2015.
• Gjort forsøket med funksjonsassistanse permanent fra 2014. Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser. Ordningen ble også utvidet til å omfatte ledsaging for blinde og svaksynte i arbeidssituasjonen. Bevilgningen til ordningen er styrket, og det har medført at alle søkere som oppfyller inngangsvilkårene har blitt tatt inn.
• Gjeninnført ordningen med støtte til PC fra folketrygden for skoleelever med lese- og skrivevansker.
• Iverksatt en inkluderingsdugnad, med samarbeid mellom partene i arbeidslivet for å sikre at flere som i dag står utenfor arbeidsmarkedet får muligheten til å prøve seg.
• Fastslått at alle nyansettelser i staten skal være med minst 5 prosent som har funksjonsnedsettelse eller «hull i CV».
• Strammet inn på mulighetene for å ta med seg ytelser til utlandet. Et enstemmig Storting sluttet seg til regjeringens forslag om å stramme inn på velferdseksport. Dette ligger nå til vurdering opp mot EU.

Sykelønn

• Underskrevet den femte intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) sammen med hovedorganisasjonene i arbeidslivet i desember 2018.
• Styrket sykepengerettighetene til personer som har inntekt både som selvstendig næringsdrivende og frilansere.
• Iverksatt et forsøksprosjekt i Hordaland der personer som har vært sykmeldt i seks måneder eller mer blir innkalt til ny medisinsk vurdering av en ny lege.
• Innført beslutningsstøttesystem for sykmeldere for å bidra til en mer forutsigbar og lik sykmeldingspraksis. Systemet består av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og -type ved ulike diagnoser. Systemet gir råd om og hvorvidt psykisk sykdom og sykmelding kan kombineres med delvis arbeid.
• Innført forenklinger i reglene for oppfølging av sykmeldte og en mer kraftfull innsats for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet gjennom den nye IA-avtalen. Virkemidlene er for første gang gjort generelle, slik at ikke bare IA-bedrifter kan benytte dem, slik det var tidligere. Mer fokus rettes mot å hindre reell utstøtelse og på at midlene til støtte skal gå til inkludering av flere, ikke til vikarer.

Velferd

• Utvidet pleiepengeordningen slik at flere foreldre skal få mulighet til å pleie sine alvorlig syke barn. Tidsbegrensning er vedtatt opphevet, og det åpnes for adgang til å få støtte frem til 18 år i særskilte tilfeller. Ordningen skal inkludere både varig syke og alvorlig syke, og åpne for støtte til begge foreldre samtidig.
• Gitt personer over 26 år tilgang til hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til dem som ikke kan bruke vanlige aktivitetshjelpemidler.
• Styrket pårørendestøtten. En ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende omsorgsarbeid ble innført i 2017. Etter bestemmelsen skal kommunene tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning.
• Kontantstøtten er økt til 7500 kroner per måned for å gi foreldre en større frihet i valg av omsorgsform i barnas andre leveår.
• Lansert en egen innsats mot barnefattigdom.
• Sikret gjennomslag for erstatning til Nordsjødykkerne.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om arbeid og sosial.

Barn og familie

Barnehage

• Innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt. Ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass.
• Opprettet en foreldreportal med informasjon om barnehagene, og innført en nasjonal foreldreundersøkelse om barnehagene. Fylkesmannen har nå også mulighet til å føre tilsyn med enkeltbarnehager.
• Innført en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra barnet er tre år. Familier med lav inntekt der foreldrene er med i introduksjonsordningen vil være omfattet av regelverket om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid.
• Sikret rett til barnehageplass fra måneden barnet fyller ett år for barn født i november. Før var det kun barn født før 1. september som hadde rett til barnehageplass.
• Økt tilskuddet til private barnehager fra 96 til 100 prosent, og sikret full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.
• Styrket etter- og videreutdanning av barnehageansatte, og økt bevilgningene til andre kvalitetstiltak med 220 millioner for å gi flere ansatte barnehagefaglig kompetanse.

Barnevern

• Styrket kompetansekrav i barnevernet.
• Styrket retten til ettervern for barnevernsbarn.
• Lagt frem en barnevernsreform som skal gi kommunene større ansvar, større valgfrihet, økt kompetanse og bedre ledelse. Reformen satser på tidlig innsats og bedre hjelp og familiestøtte der barna bor.
• Foreslått å lovfeste at kommunene skal vurdere fosterhjemsplassering i slekt og nettverk.
• Startet egen barnevernslederutdanning og gjennomgått og oppdatert bachelorutdanningene på feltet.
• Evaluert fylkesnemndene og sendt på høring forslag om egne spesialiserte domstoler for barnesaker.
• Ratifisert Haagkonvensjonen 1996 som styrker samarbeidet med andre land i foreldretvister, barnevernssaker og barnebortføringssaker.
• Startet arbeid med å innføre nye godkjennings- og kontrollordninger med kvalitetskriterier for institusjonene i barnevernet.
• Startet forsøk med større oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i tre kommuner. Erfaringer fra forsøket skal bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå.
• Innført rett for barnevernsbarn til å ha kontakt med sine søsken.
• Barnevernet har fått mulighet til å pålegge flere former for hjelpetiltak for å kunne redusere antall omsorgsovertagelser. Det inkluderer kompenserende tiltak som barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak og støttekontakt, omsorgsendrende tiltak som ulike former for foreldreveiledning og opphold i sentre for foreldre og barn, og kontrolltiltak som tilsyn, urinprøver og meldeplikt.

Familien

• Sikret større likhet mellom foreldre i barnefordelingssaker.
• Utarbeidet ny opptrappingsplan mot vold og overgrep.
• Styrket bekjempelsen av kjønnslemlestelse.
• Styrket forbrukernes rettigheter.
• Lansert en ny og omfattende strategi mot ensomhet.
• Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon er økt fra 35 263 kroner til 83 140 kroner, til foreldre som får barn uten å ha tjent opp rett til foreldrepenger.
• Kontantstøtten er økt til 7500 kroner per måned for å gi foreldre en større frihet i valg av omsorgsform i barnas andre leveår.
• Familievernet er styrket med 128 millioner for å hjelpe familier med høyt konfliktnivå og har gitt familievernkontorene større ansvar for å følge opp biologiske foreldre som mister omsorgen for sine barn.
• Tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn ble styrket med 10 millioner kroner i 2015. Tilskuddsordningen er på om lag 36,5 millioner kroner i 2019.
• Sørget for at flere barn kan delta på sosiale arenaer gjennom en historisk satsing på om lag 292 millioner i en nasjonal tilskuddsordning.
• Etablert en tilskuddsordning på 18,5 millioner kroner for voldsutsatte barn.
• Styrket krisesentrene med særlig fokus på sårbare grupper.
• Etablert en nasjonal alarmtelefon for barn i krise.
• Avviklet tidsfrister for å avklare farskapssaker.
• Styrket fedres mulighet til å beholde fedrekvoten etter et samlivsbrudd.
• Fjernet betydningen av barns inntekt for beregning av bostøtte til familien. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge sin familie.
• Sikret at satsene i regelverket for justeres årlig i takt med prisstigningen.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om barn og familie

Klima og miljø

Forurensning og utslipp

• Etablert en støttefylling for å stabilisere ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Hordaland.
• Innført en vrakpantordning som skal bidra til at eldre norskregistrerte skip i nærskipsfarten skrapes og erstattes med nye og mer miljøvennlige fartøy.

Klima

• Styrket forskningsinnsatsen på klima- og energiområdet, blant annet gjennom FME-ordningen.
• Lagt om kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Engangsavgiften ved førstegangs registrering er endret. Effektavgiften er fjernet og bilens utslipp tillegges mer vekt.
• Etablert en pilotordning for biogassanlegg.
• Endret yrkestransportloven slik at løyvemyndigheten har adgang til å stille miljøkrav til drosjer.
• Videreført elbilpolitikken med avgiftsunntak slik at det er enkelt å velge en utslippsfri bil. Enova støtter infrastruktur for elbillading.
• Fritatt elbiler for merverdiavgift og engangsavgift for elbiler frem til 2021.
• Tilført klima- og energifondet i Enova betydelige ressurser.
• Innført skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.
• Økt bevilgningene til samferdsel med 75 prosent siden 2013 og for første gang på lenge er vedlikeholdsetterslepet redusert. I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det satt av betydelige midler til investering, drift og vedlikehold av jernbane.
• Satset på avansert biodrivstoff, som utgjorde om lag 40 prosent av det totale salget av biodrivstoff i 2018.
• Styrket miljøteknologiordningen betydelig.
• Videreført driften ved Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad.
• Videreført bevilgningene til fornybar energi gjennom Norfund på et høyt nivå.
• Vært aktiv og toneangivende i internasjonale forhandlinger om skipsfartens miljøutfordringer, som blant annet klimagassutslipp, luftforurensning, oljeutslipp og spredning av fremmede arter med ballastvann.
• Lagt til rett for grønn skipsfart og stimulert til innføring av lav- og nullutslippsteknologi i innenriks skipsfart. Herunder følger også krav til lav- og nullutslippsteknologi i anbudene til riksveiferjer.
• Etablert et utviklingsprosjekt gjennom Statens vegvesen for en delvis hydrogendrevet ferje med planlagt driftsoppstart i løpet av 2021
• Støttet landanlegg for null- og lavutslippsferger i Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.
• Redusert elavgiften for skip i næringsvirksomhet. Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai og til framdrift med batterier.
• Opprettet et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Nysnø ble etablert i 2018 og holder til i Stavanger. Kapitalen i selskapet skal bygges opp over tid. I statsbudsjett for 2018 fikk selskapet 200 millioner kroner. Med 400 millioner kroner i 2019-budsjettet kan selskapet investere for totalt 600 millioner i år og neste år.

Naturvern og friluftsliv

• Lagt frem en stortingsmelding om friluftspolitikken. Den bidrar til å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i allemannsretten til fri ferdsel i utmark.
• Gjennom et eget prosjekt sørget for at nær alle kommuner har gjennomført eller er i gang med å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder.
• Trappet opp arbeidet med marin forsøpling. Statsbudsjettet for 2019 sikrer dette arbeidet gjennom en bevilgning på 400 millioner kroner. Norge har også lykkes med å løfte utfordringene knyttet til marin forsøpling og mikroplast på den globale dagsorden.
• Opprettet en tilskuddsordning til forebygging og opprydding av marin forsøpling. Ordningen ble tildelt 65 millioner kroner i statsbudsjettet for 2019.
• Sikret statlige midler til oppryddingsprosjekter blant annet i Trondheim, Bergen, Sandefjord, Stavanger, Flekkefjord og Farsund.
• Satt i gang flere undersøkelser og overvåkning av forurenset sjøbunn.
• Klassifisert villaksbestander etter kvalitetsnormen for villaks for å få bedre kunnskap om hvilke bestander som ikke har god nok tilstand. Regjeringen har også styrket arbeidet mot andre sykdomsutfordringer og rømming gjennom avtaler med næringen.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om klima og miljø

Utenriks og utvikling

Bistand

• Konsentrert og redusert antall land og avtaler. For å få mest mulig effekt av bistanden, og bidra til god forvaltning, har regjeringen konsentrert bistanden geografisk og tematisk, og redusert antall avtaler.
• Redusert antall mottaksland for norsk bistand med nesten en fjerdedel – fra 113 i 2013 til 89 ved utgangen av 2016. For å sikre mer fokus, har det også blitt valgt ut 16 partnerland som Norge skal prioritere.
• Redusert antall bistandsavtaler med mer enn 50 % siden 2013 – fra 7200 til 3300 avtaler.
• Prioritert hjelp til selvhjelp og gitt faglig bistand til samarbeidsland for å styrke deres kapasitet til å forvalte og utnytte egne ressurser. Norge har kapasitetsbyggende program innen oljeforvaltning, utvikling av skattesystem, forvaltning av fiskeriressurser, og likestilling. Disse programmene er organisert i en nyopprettet Kunnskapsbank. Handel og utvikling av lokalt næringsliv er grunnleggende for å få økonomisk vekst. Norsk utviklingspolitikk har i større grad blitt dreiet mot politisk partnerskap der landene har felles interesser, og næringslivssamarbeid med voksende økonomier i Afrika
• Støttet handelsfasilitering, og gjennom dette bidratt til økt markedsadgang for utviklingsland.
• Forenklet tollregelverket for eksport fra fattige land til Norge (GSP-ordningen) for å gi sterkere insentiver til mer handel.
• Styrket resultatorienteringen. Det skal opprettes en egen resultatportal som skal vise hva norsk bistand går til og effekten av den.
• Styrket målsettingen om bistandsuavhengighet i mottagerlandene. Norge vil støtte opp om partnerlandenes egne planer om å på sikt å klare seg uten ekstern hjelp.
• Sikret at Norge kan bruke sin posisjon, blant annet som bistandsyter, til å få flere returavtaler og få økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.
• Sikret en offensiv innsats mot plast i havet. Regjeringen har bevilget 400 millioner til dette i 2019, en økning fra 250 millioner i 2018.
• Løftet yrkesfaglig utdanning i bistandsarbeidet.
• Økt humanitær hjelp. Som svar på sultkatastrofen i fire land i 2017 økte regjeringen støtten til livreddende nødhjelp og matsikkerhetstiltak til totalt 673 millioner kroner. Nød- og katastrofehjelp har økt med over 50 prosent i vår regjeringsperiode.
• Tatt initiativ til – og vært medarrangør for – giverkonferansen for Syria og nabolandene i London i februar 2016. Det ble samlet inn omlag 12 milliarder dollar. Norge har forpliktet seg til bidrag på 10 milliarder kroner i flerårige bidrag.

EU og EØS

• Ført en politikk overfor EU som setter norske interesser i sentrum
• Sikret at Norge arbeider for forbedringer innen EØS-avtalens rammeverk. Dette gjelder særlig begrensing og stans av eksport av velferdsytelser som barnetrygd.
• Ivaretatt norske interesser i brexit-prosessen, der målet er å få et minst like godt forhold til Storbritannia etter en eventuell brexit.
• Opprettet regjeringens europautvalg, som sikrer politisk samordning av viktige EU-saker på tvers av flere departement, også med sikte på å involvere Stortinget tidligere i viktige EØS-prosesser.
• Utdypet bilaterale relasjoner med sentrale europeiske land, slik som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland.

Menneskerettigheter

• Ført en aktiv menneskerettighetspolitikk.
• Laget en handlingsplan for kvinner og likestilling.
• Utviklet en ytringsfrihetsstrategi.
• Tatt lederskap og fremmet resolusjoner i FN om beskyttelse av MR-forsvarere.
• Arbeidet aktivt for LHBTI-personers rettigheter internasjonalt.

Nordmenn i utlandet

• Videreført en betydelig innsats for norsk næringsliv og norske borgere i utlandet. Mer enn 1,3 millioner konsulære henvendelser er håndtert siden høsten 2013, inkludert noen svært krevende frihetsberøvelsessaker og fengslingssaker.
• Økt tilskuddet til Den norske kirke i utlandet – Sjømannskirken, fra 73,1 mill. kroner i 2013 til 96,5 mill. kroner i 2019.

Nordområdene

• Lagt frem to strategier for arbeidet med nordområdene. Særlige satsingsområder er internasjonalt samarbeid, næringsliv, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.
• Opprettet tilskuddsordningen Arktis 2030 for å støtte opp om regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken, særlig gjennom støtte til kunnskaps- og innovasjonsrettede prosjekter.
• Innført differensiert arbeidsgiveravgift, slik at næringslivet i distriktene har en lavere sats enn i sentrale strøk. Dette er særlig av betydning for Troms og Finnmark. En lavere arbeidsgiveravgift reduserer arbeidskraftkostnadene i disse fylkene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft, som er viktig for å forhindre fraflytting.
• Styrket redningskapasiteten på Svalbard med to store redningshelikoptre og Sysselmannens tjenestefartøy «Polarsyssel». Polarsyssel er en sentral ressurs for rednings- og beredskapsoppgaver, knyttet til bl.a. skipsforlis, grunnstøting, oljeutslipp og personskader.
• Lagt vekt på økt aktivitet i nord gjennom Langtidsplanen for Forsvaret. Den allerede betydelige allierte trening- og øvingsvirksomheten i regionen vil bli styrket. Hæren øver og trener dobbelt så mye i nord som i 2014.
• Ferdigstilt byggingen av to nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger. Forsvaret begynte i 2017 forberedelsene til etablering av en kompanistridsgruppe ved Garnisonen i Sør-Varanger.
• Innført og videreført normalsituasjonen med én ubåt med fast tilhold i Nord-Norge
• Sikret at kystvakten og sjøforsvaret har styrket tilstedeværelse og seiling i nord siden 2013.
• Åpnet en ny ambulansehelikopterbase på Evenes i 2015.
• Styrket Universitetet i Tromsø med et nybygg.
• Satt i gang produksjon på oljefeltet Goliat i mars 2016.
• Tildelt attraktivt nytt areal gjennom konsesjonsrunder og igangsatt de første boringene i Barentshavet sørøst.
• Gitt selskapet Nussir de nødvendige tillatelsene til å starte gruvedrift i Kvalsund i Finnmark etter over ti års ventetid. Dette vil skape arbeidsplasser for anslagsvis 300-400 personer.
• Gitt Syd-Varanger gruver tillatelse til å starte gruvedrift. Dette vil skape mellom 400 og 700 arbeidsplasser.
• Bevilget 972,1 millioner kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy «Kronprins Haakon». Det er nå ferdig, levert, døpt og tatt i bruk.
• Bevilget 20,5 millioner kroner til et nytt, felles forskningsbygg i Ny-Ålesund.
• Bevilget 90 millioner til DEMO 2000 øremerket teknologi og næringsutvikling for petroleumsvirksomhet i nordområdene.
• Støttet SARiNOR-prosjektet, et initiativ fra skipsfartsnæringen for å styrke redningskapasiteten i samarbeid med kunnskapsmiljøer og redningsetatene.
• Gitt Nord-Norge en større andel av en betydelig større infrastruktursatsing. Bevilgningen til riksveiinvesteringer i Nord-Norge har økt fra i gjennomsnitt 1 350 millioner kroner i perioden 2010-2013 til i gjennomsnitt 3 050 millioner kroner i perioden 2014-2017.
• Økt de statlige bevilgningene til fylkesveiene med 232 prosent i Nordland, 204 prosent i Troms og 170 prosent i Finnmark. Det bevilges i 2017 2,3 milliarder kroner totalt til fylkesveier i 2017, mer enn en tredobling siden 2013. En stor andel av disse midlene går til vedlikehold og opprustning.
• Ferdigstilt Framsenteret, som består av 20 institusjoner engasjert i tverrfaglig forskning, rådgivning, forvaltning og formidling innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi.

Norge og verden

• Bidratt til å mobilisere robust og rask internasjonal respons på humanitære kriser.
• Bidratt til nedkjempingen av de radikale islamistene i IS. Norge har deltatt i anti-IS-koalisjonens kjernegruppe og bidratt både på militære og sivile innsatsområder.
• Bidratt til å uttransportere kjemiske stridsmidler fra Syria og Assads arsenaler, i samsvar med resolusjon 2118 fra FNs sikkerhetsråd.
• Forbedret forholdet til Israel. Norge undertegnet i januar 2017 en intensjonsavtale med Israel om økt samarbeid innen forskning og næringssamarbeid.
• Rettet et sterkere søkelys på antisemittisme og forherligelse av terror i de palestinske områdene, og krevd tilbakebetaling av norske midler som gikk til et kvinnesenter oppkalt etter en kjent palestinsk terrorist i 2017. Norge jobber også aktivt for å få slutt på den palestinske praksisen med å utbetale lønninger til dømte palestinske terrorister.
• Oppnådd normalisering av diplomatiske og politiske forbindelser mellom Norge og Kina i desember 2016 etter tålmodig og strategisk diplomati over flere år.
• Utviklet partnerskap med andre voksende økonomier i Asia, som vil øke mulighetene for norsk næringsliv og verdiskaping.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om utenriks og utvikling

Kunnskap

Lærersatsing

• Gjennomført Lærerløftet. Regjeringen har satset på gode lærere med solid faglig fordypning.
• Gitt et årlig tilbud om videreutdanning til over 5000 lærere. Det er mer enn en tredobling sammenliknet med da de rødgrønne styrte. Hele 11 000 lærere har søkt om etterutdanning i 2019. Den historisk store etterutdanningsreformen fortsetter, og det bevilges 1,6 milliarder kroner til videreutdanning av lærere i 2019.
• Innført krav om fordypning for alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen.
• Skjerpet karakterkravet for å komme inn på lærerstudiet, og iverksatt en ny femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere. Målet er å øke prestisjen til lærerstudiet og sikre at de beste studentene vil bli lærere.
• Lagt til rette for karriereveier i skolen gjennom en pilotering av funksjon som lærerspesialist. Spesialistene skal være faglige pådrivere innenfor sitt felt og bidra til kollektiv læring og utvikling i skolen.
• Innført et rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som kan tenke seg å bli yrkesfaglærere.

Skolehverdag

• Styrket satsingen på realfag med innføringen av en ekstra naturfagtime, en egen realfagsstrategi og ikke minst satsing på realfagskommuner. Realfagskommunene forplikter seg til å jobbe helhetlig med realfagene fra barnehage og ut grunnskolen.
• Opprettet fire talentsentre for høyt presterende elever i realfag.
• Innført en fraværsgrense i videregående skoler. Det har ført til en nedgang i fraværet på om lag 30%.
• Innført friere skolevalg over fylkesgrensene ved å pålegge elevens hjemfylke å betale dersom eleven får skoleplass i et annet fylke.
• Lansert en ny og mer målrettet politikk for å bekjempe mobbing. Satsingen er tredelt: kompetanseheving i skole og barnehager, støtte til mobbeofre og regelendring.
• Sikret bedre rettigheter for dem som blir mobbet gjennom en ny mobbelov. Heretter plikter skolene å sette inn tiltak mot mobbing med gang mobbingen blir oppdaget, og de som ikke tar tak vil få dagbøter.
• Innført mobbeombud i alle fylker.

Private skoler

• Liberalisert privatskoleloven. Liberaliseringen av loven gir rom for at nye og kvalitativt gode skoletilbud får adgang til å starte, og dermed sikre et større mangfold og valgfrihet for elevene. Realfagsskoler, bransjeskoler og så videre er nå tillatt.

Verdier

• Innført nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og i undervisningssituasjoner på skoler, ved universitet og i introduksjonsprogrammet.
• Fått på plass en klar og tydelig veiledning til skolene som får slutt på religiøs kjønnsdeling.
• Endret navnet på religionsfaget i skolen fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Om lag halvparten av tiden skal brukes til kristendom.

Yrkesfagløftet

• Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Til sammenlikning ble tilskuddet bare prisjustert under forrige regjering. Det blir flere lærlinger for tredje år på rad, og vi ser ut til å slå rekorden fra 2017
• Skjerpet kravet om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud. Skjerpingen innebærer at oppdragsgiver skal bruke lærlingklausulen når offentlige anbud lyses ut. Kravet gjelder for bransjer der det er behov for læreplasser, og kravet skal stilles både til norske og utenlandske bedrifter.
• Innført en merkeordning for lærebedrifter for å synliggjøre hvilke bedrifter som har lærlinger. Dette bidrar til å skape økt bevissthet blant forbrukere om å velge bedrifter med lærlinger.
• Lansert Nasjonalt register for lærebedrifter. For første gang er over 17 000 lærebedrifter i ulike fag og fylker samlet.
• Innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Dette skal være et supplement til ordinære opplæringsløp, og gir elevene mulighet til å gå videre til fag- eller svennebrev etter fullført opplæring. Vi har også innført en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev.
• Gjennomført endringer i strukturen på yrkesfagene, som skal sikre at de er i tråd med næringslivets behov.
• Gjort veien fra yrkesfag og inn til høyere utdanning enklere ved at yrkesfagelever nå får rett til påbygg etter ferdig fagbrev, istedenfor å måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over på studiespesialiserende. Det er en historisk utvidelse av retten til grunnopplæring.
• 2018 var yrkesfagets år. Det bidro til økt oppmerksomhet og status for fagopplæringen. En del av midlene gikk til å arrangere skolekonkurranser (skole-NM). Yrkesfagenes år ble arrangert i samarbeid med WorldSkills Norway og partene i arbeidslivet.
• Hospiteringsordningen for yrkesfaglærere styrkes.
• I den nye regjeringsplattformen får FrP gjennomslag for at kjøretimer skal regnes som gyldig fravær. Dette er av særlig betydning for yrkesfagene.

Fagskoler

• Fagskolemeldingen inneholder 48 tiltak som skal heve kvaliteten på utdanningen, og gjøre fagskoleutdanning mer synlig og attraktiv som et alternativ til annen høyere utdanning.
• Fagskolene har fått ekstra midler til å heve kvaliteten i dagens fagskoler, videreutvikle eksisterende tilbud og utvikle nye fagskoletilbud i tråd med behovene i arbeidslivet.
• Ny fagskolelov følger opp tiltakene i Fagskolemeldingen.

Forskning og høyere utdanning

• Lagt frem Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Denne har konkrete opptrappingsplaner på viktige innsatsområder, og tydelige prioriteringer for hvor veksten i offentlige midler til forskning skal komme de nærmeste årene.
• Nådd målet om å bevilge 1 prosent av BNP til forskning og utvikling over statsbudsjettet.
• Reformert organiseringen av universitets- og høyskolesektoren. For å få sterkere fagmiljøer med høyere kvalitet, er 33 universiteter og høyskoler slått sammen til 21. Dette er fulgt opp med en egen kvalitetsmelding.
• Gitt universiteter og høyskoler flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningene de tilbyr gjennom stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning
• Styrket forskningsinnsatsen både gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet og gjennom å tilrettelegge for forskning i næringslivet.
• Satset på kvalitet i forskningen med bl.a. økte bevilgninger til Sentre for fremragende forskning, fri prosjektstøtte, vitenskapelig utstyr og Forskningssentre for miljøvennlig energi.
• Økt bevilgningene med 10,7 milliarder kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Studenter

• Økt studiestøtten utover prisvekst i alle budsjetter, og på den måte styrket studentenes kjøpekraft. Til sammenlikning sto studentenes kjøpekraft praktisk talt stille under hele den rødgrønne regjeringsperioden.
• Innført 11 måneders studiestøtte
• Innført generell støtterett til førsteåret av bachelorutdanninger i USA (freshman-året) og ikke-vestlige land, og gjennomført valutajustering av hele skolepengestøtten for norske studenter i utlandet. I tillegg har utenlandsstudentene fått adgang til å ta opp inntil 100 000 kroner ekstra i lån til dekning av skolepenger.
• Gjort det enklere å få støtte til forberedende språkkurs for studenter som ønsker å ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Ordningene med støtte til slike språkkurs har også blitt styrket.
• Sørget for at det nå årlig gis tilsagn om tilskudd til over 2 000 studentboliger. Til sammenligning ble det gitt tilsagn om tilskudd til i gjennomsnitt under 1 000 studentboliger i årene fra 2006 til 2013.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om kunnskap:

Næring og fiskeri

Fiskeri og havbruk

• Innført et nytt vekstregime innenfor havbruk. Vekstregimet kalles trafikklyssystemet der aktørene får grønt lys, og dermed mulighet til vekst, kun dersom de miljømessige forholdene i produksjonsområdet er tilfredsstillende.
• Opprettet et havbruksfond slik at 80% av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner tilfaller berørte kommuner og fylkeskommuner. For 2018 tilsvarte dette utbetalinger på over 2,75 milliarder kroner i frie inntekter til norske kystkommuner og fylker.
• Åpnet for vederlagsfri etablering av landbasert oppdrett av laks og ørret.
• Innført en midlertidig ordning med utviklingskonsesjoner. Målet er å stimulere til utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor. Flere søknader er nå innvilget.
• Lagt frem en stortingsmelding om kvotesystemet i fiskerinæringen. I meldingen fremmes tiltak som vil forenkle kvotesystemet og legge til rette for økt verdiskaping. .
• Gjeninnført tilskudd for fangst på sel. Fra 2019 er tilskuddet innrettet på en måte som stimulerer til uttak av flest mulig dyr.
• Doblet kvoten på kongekrabbe til reiselivsbedrifter som kan bidra til økt omsetning og økt sysselsetting.
• Åpnet for fiske av makrellstørje.
• Åpnet for høsting av dyreplanktonet rødåte. Det vil legge til rette for ny norsk industri og nye norske arbeidsplasser
• Økt eksportverdien av norsk sjømat med 60%, fra 61,5 milliarder kroner i 2013 til 99 milliarder kroner i 2019.
• Kontinuerlig arbeidet for å bedre markedsadgangen for sjømat til flere viktige markeder, herunder Kina, Mercosur (Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay), India, Malaysia og Vietnam.
• Signert lakseprotokoll med Kina som åpner for at norske virksomheter kan eksportere laks til Kina.
• Ferdigstilt frihandelsavtalen med Indonesia med godt resultat for norsk sjømatnæring.
• Inngått en avtale med EU om markedsadgang for fisk i tilknytning til forhandlingene om nye EØS-bidrag. Avtalene viderefører en rekke viktige tollfrie importkvoter til EU, men åpner ikke minst for nye tollfrie importkvoter for filetprodukter av sild og makrell.
• Prioritert marin forskning høyt. I budsjettet for 2019 er det en satsing på 30 millioner kroner til å styrke kunnskapen om havets helse.
• Opprettet et eget plastinitiativ. Det er fra bistandsbudsjettet bevilget 280 millioner kroner i engangsbeløp, samt 400 millioner per år de neste fire årene (totalt 1,88 milliarder kroner) for å bekjempe tilstrømmingen av plast i havet.
• Bevilget 972 millioner kroner til nytt isgående forskningsfartøy.
• Bevilget om lag 37 millioner kroner til sjømattiltak blant barn og unge, som på sikt vil bidra til å bedre kostholdsvanene samt øke sjømatkonsumet hos den norske befolkningen.

Landbruk og skogbruk

• Gjennom jordbruksavtalen har det årlig blitt avsatt midler til kompetansehevende tiltak i landbruket, og fra 2018 har regjeringen foreslått at det etableres en nasjonal modell for agronomiopplæring for voksne (voksenagronomen).
• Slått sammen Statens landbruksforvaltning og Statens reindriftsforvaltning til Landbruksdirektoratet.
• Satset på tømmerhogst til industrielle formål gjennom utbedring av skogsveier, kaier og annen infrastruktur i skogbruket.
• Lagt frem en nasjonal jordvernstrategi. Tall fra KOSTRA viser at årlig omdisponering av dyrka mark er redusert.
• Foreslått å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll. Forslag om endring av reglene om konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, og driveplikt er behandlet i Stortinget som bl.a. vedtok å heve arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, å oppheve priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer og forenkle reglene om driveplikt. Det har i perioden ikke vært flertall på Stortinget for å oppheve Odelsloven, priskontroll, konsesjonsplikt, eller boplikt, men de vedtatte endringene vil gi bonden en større råderett over egen eiendom.

Alkohol og tobakk

• Åpnet for begrenset alkoholsalg tilvirket i egen virksomhet.
• Utvidet tax free-kvoten ved at tobakkskvoten nå kan veksles inn i vin.
• Endret alkoholloven slik at Vinmonopolet for første gang har vært åpent på nyttårsaften, påskeaften og pinseaften.

Bioøkonomi

• Styrket forskningsinnsatsen innenfor bioøkonomi, for å bidra til økt verdiskaping i biobaserte næringer.
• Lagt frem en bioøkonomistrategi for å utnytte ressursene optimalt og skape nye arbeidsplasser.
• Lagt frem en strategi for biogass og etablert en pilotordning. Støtten for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg er økt og andre relevante satsinger er styrket.
• Lagt frem en opptrappingsplan for biodrivstoff frem mot 2020. Planen inkluderer avansert biodrivstoff og vil bidra til lavere klimagassutslipp.

Boligpolitikk

• Styrket Boligsparing for ungdom (BSU). Grensen for samlet sparebeløp i BSU er doblet fra 150 000 kroner til 300 000 kroner og grensen for årlig sparebeløp er økt fra 20 000 kroner til 25 000 kroner.
• Innført en ny og forenklet byggteknisk forskrift. Kostnadsbesparelsen er beregnet til opptil 130 000 kroner for mindre leiligheter. Endringen gjør at mer areal i boliger kan godkjennes som boligareal, noe som også gjør det mulig å leie ut uten søknad.
• Forenklet regelverk og strammet inn tidsfrister for å gjøre det raskere, rimeligere og enklere å bygge.
• Innført nye energikrav i byggteknisk forskrift som gir større mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Fra 1. januar 2016 ble det også innført nye regler som gjør det enklere å gjennomføre endringer i eksisterende bygg.
• Fritatt halvparten av de minste leilighetene fra tilgjengelighetskrav i TEK 10. Ifølge Obos betyr det at de minste leilighetene nå blir flere hundre tusen kroner billigere å bygge.
• Gitt mulighet for å bygge garasje og uthus på inntil 50 kvm uten å måtte søke kommunen, gitt at utbyggingen er i tråd med lovverket og reguleringsplaner.
• Økt rammen for tilskudd til utleieboliger.
• Styrket bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Boutgiftstaket er økt for alle. Det er også lagt inn ny rutine om årlig justering i tråd med prisvekst, for at den skal tilpasses markedsutviklingen.
• Gjennomført endring som sikrer at barns inntekt ikke skal ha noen betydning for om familien kan få bostøtte. Barn kan dermed beholde egen inntekt og slippe å forsørge sin familie.
• Fastsatt en ny boliglånsforskrift som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld.

Dyrevelferd

• Styrket dyrevelferden gjennom en videreføring av prøveprosjektet med dyrepoliti til totalt fem regioner, bestående av fylkene Trøndelag, Rogaland, Østfold, Hordaland, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland.
• Endret og innskjerpet forskrift om hold av høns og kalkun når det gjelder bestemmelser om hold av kalkun. Det kreves oppdatert kompetanse om dyrevelferd hos dyreholder og det er lagt til et nytt kapittel med spesielle krav til hold av kalkun til kjøttproduksjon.
• Gjort viktige tiltak for å bedre dyrevelferden gjennom Pelsdyrmeldingen.

Skipsfart

• Redusert elavgiften for skip i næringsvirksomhet til 0,48 øre per kilowattime (ordinær sats 16,32 øre per kWh). Avgiftsreduksjonen stimulerer til å erstatte mineralolje med elektrisk kraft for skip som ligger ved kai (landstrøm) og til fremdrift med batterier.
• Styrket Eksportkreditt Norge og GIEK gjennom justeringer i eksportfinansieringstilbudet, herunder gjøre det enklere for norske verft å oppnå byggelån.
• Lagt frem en ny maritim strategi, som blant annet skal stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og for økt bruk av energieffektive løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip.
• Satset på maritim kompetanse og styrket den maritime utdanningen.
• Redusert sektoravgiftene til Kystverket. Fartøy opp til 8000 bruttotonn, hoveddelen av fartøy innenfor nærskipsfartssegmentet, er fritatt fra å betale losberedskapsavgift.
• Delvis åpnet for at NIS-skip kan operere mellom norske havner og på norsk sokkel.
• Utført viktige forbedringer i de to norske skipsregistrene NOR og NIS. Dette gjør det mer attraktivt å seile under norsk flagg.
• Stanset planlagte endringer i skipsfartsregisteret og sikret arbeidsplasser på Color Line. Endringen ville ha satt arbeidsplassene til 700 norske sjøfolk i fare.
• Styrket tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Tilskuddsordningen er nå lovfestet og utvidet til å gjelde spesialiserte segmenter i deep-sea virksomhet.

Frihandel

• Utviklet handelssamarbeidet med våre nærmeste naboer, også i EU, og arbeidet for nye frihandelsavtaler. Vi har også arbeidet for økt frihandel mellom utviklingsland og industriland.
• Gjennomført forhandlinger om nye frihandelsavtaler med Malaysia, Vietnam, India, Indonesia og Ecuador, samt forhandlinger om oppdateringer av eksisterende avtaler med Tyrkia og Mexico.
• Inngått frihandelsavtaler med Filippinene og Georgia.
• Normalisert forholdet mellom Norge og Kina, og sikret enighet om å gjenoppta de bilaterale forhandlingene om en frihandelsavtale.
• Nedsatt en arbeidsgruppe for å forbedre ordninger som gir utviklingsland bedre tilgang til norske markeder. Gruppen skal se på muligheten til å gi ytterligere forbedringer og foreslå flere unilaterale tollpreferanser til de nest fattigste landene.

Handels- og reiseliv

• Åpnet for salg direkte fra produsent av enkelte egenproduserte drikkevarer med volumprosent mellom 4,7 og 22 prosent.
• Lagt frem en reiselivsmelding for flere arbeidsplasser og økt verdiskapning i reiselivet.
• Sendt ut forslag til lovendring og ny forskrift om turistfiske på høring. Målet er å myke opp reglene.
• Lansert en egen strategi for kulturturisme og opprettet en søkbar ordning om nasjonale turstier som skal bidra til bedre vedlikehold og god ivaretakelse av naturen på våre mest kjente turstier.

Næringsliv

• Satset på mineralutvinning. Etter over ti års ventetid fikk selskapet Nussir i 2019 de nødvendige tillatelsene til å starte gruvedrift i Kvalsund i Finnmark. Dette vil skape arbeidsplasser for anslagsvis 300 til 400 personer. Like etter dette ga regjeringen også Syd-Varanger gruver tillatelse til å starte gruvedrift. Dette vil skape mellom 400 og 700 arbeidsplasser.
• Ført en ansvarlig økonomisk politikk som gjør pengepolitikken effektiv. Svakere krone har gitt betydelig bedret konkurranseevne for norske bedrifter.
• Ført en kraftfull innsats for arbeid og aktivitet for å bekjempe ledigheten og øke sysselsettingen.
• Lagt frem en bioøkonomistrategi for å utnytte ressursene optimalt og skape nye arbeidsplasser.
• Gjennomført forenklinger som sparer næringslivet for omkring 12,5 mrd. kroner.
• Forenklet oppfølging av sykemeldte ved lange fravær med færre skjema og møter.
• Innført en ny digital løsning for registrering i oppgaveregisteret i Altinn som erstatter den tidligere papirbaserte løsning. Dette vil være en betydelig forenkling for næringslivet og ivaretar prinsippet om å levere data «kun én gang».
• Sikret at rapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk nå gjøres månedlig i ett elektronisk skjema i stedet for i fem skjemaer med forskjellige frister til flere etater.
• Styrket det private norske eierskapet gjennom blant annet å redusere formuesskatten og forenkle for næringslivet og dermed gjøre det enklere å eie bedrift i Norge.
• Doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet.
• Utvidet GIEKs tilbud til også å omfatte eksportrelaterte investeringer i Norge og på den måten styrke industrien og fremme økt eksport fra Norge.
• Lagt frem en havstrategi for å styrke havnasjonen Norge.
• Lagt frem en industrimelding for å møte fremtidens utfordringer og muligheter i industrien.
• Redusert det totale skatte- og avgiftstrykket med 25 milliarder kroner.
• Innført nøytral merverdiavgift i staten og for helseforetakene slik at flere private tilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver.

Reindrift

• Fått Stortingets tilslutning til forslag om innføring av individmerking av rein og offentliggjøring av reintall internt for reindriften.
• Lagt til rette for en økologisk bærekraftig reindrift og økt produksjon gjennom Stortingsmeldingen om Reindriftspolitikken.

Verdiskaping

• Redusert skatter og avgifter, herunder formueskatten, med 25 milliarder siden 2013.
• Forenklet generasjonsskifter i bedrifter ved å fjerne arveavgiften.
• Redusert selskapsskattesatsen fra 28 til 24 prosent. Satsen skal videre ned til 23 prosent.
• Gjennomgått og forbedret skattemessige avskrivingsregler.
• Styrket etablerertilskuddsordningen.
• Styrket petroleumsforskningen gjennom Norges forskningsråd.
• Tildelt til sammen 389 utvinningstillatelser på norsk sokkel.
• Bidratt til mer verdiskapning basert på naturverdiene, blant annet gjennom støtte til næringsprosjekter i fjellområdene og ved å utarbeide merkevare- og besøksstrategier for nasjonalparkene.
• Styrket tilskuddet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME-ordningen) og opprettet åtte nye sentre.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om næring og fiskeri

Kultur og idrett

Frivillighet

• Økt momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner med over 650 millioner kroner siden 2013. I 2018 mottok foreninger og lag 1,6 milliarder kroner fra denne ordningen.
• Økt grensen for når frivillige organisasjoner skal betale arbeidsgiveravgift, fra 45 000 kroner per ansatt i 2013 til 60 000 kroner i 2017 og fra 450 000 kroner per organisasjon i 2013 til 600 000 kroner i 2017.
• Økt bevilgningene til tiltak mot barnefattigdom på frivillighetsfeltet.
• Økt fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 50 000 kroner.
• Økt bevilgningen til frivillighetssentraler.
• Økt beløp for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner fra 4 000 kroner til 10 000 kroner.
• Etablert en samlet oversikt over nesten 140 statlige tilskuddsordninger som frivilligheten kan søke på. Slik blir det enklere for organisasjonene å finne og forholde seg til de ulike ordningene.
• Lansert «Veileder for forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner» som gjør det enklere for kommuner å samarbeide med frivillig sektor.

Kultur

• Utvidet gaveforsterkningsordningen.
• Igangsatt pilotprosjektet «Spill ut i verden». Målet er å styrke den norske dataspillbransjen.
• Lagt frem korstrategien «Fleirstemt - Strategi for kortuvikling i Noreg», som inneholder satsingsområder for den videre utviklingen av korfeltet. Samtidig er tilskuddet til kor økt.
• Bevilget mer enn 70 millioner kroner til en historisk satsing på kulturell og kreativ næring.
• Lagt til rette for en målrettet styrking av talentsatsingen, slik at flere unge talenter får anledning til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn.

Kulturarv

• Bedret rammevilkårene for private eiere.
• Styrket Riksantikvarens tilskuddsposter og Norsk kulturminnefond.
• Økt støtten til brannsikring av tett trehusbebyggelse.
• Sikret innskriving av Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste i 2015.

Idrett

• Styrket momskompensasjonen for frivilligheten.
• Sikret at idrettsanlegg får full momskompensasjon. Siden 2013 har samtlige søkere hvert år fått full innvilgelse av sine godkjente søknadsbeløp.
• Fjernet det særnorske forbudet mot proffboksing
• Avkriminalisert mindre, private pokerlag
• Åpnet for poker-NM i regulerte former til inntekt for frivillige formål
• Fullført omleggingen av tippenøkkelen. Nå går 64 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål.

Språk og litteratur

• Løftet den nordiske språkforståelsen som en av hovedsatsingene i Norges formannskap i Nordisk ministerråd i 2017. På norsk initiativ har Nordisk ministerråd opprettet et eget støtteprogram for barn, unge, språk og kultur. Programmet vil støtte kunst- og kulturprosjekter som fremmer den nordiske språkforståelsen blant barn og unge.

Åndsverk og rettigheter

• Modernisert åndsverkloven til gode for rettighetshavere og forbrukere. Endringene gjør det lettere å omsette åndsverk og rettigheter, samtidig som rettighetene til skapende og utøvende kunstnere styrkes på enkelte områder.

Film og media

• Innført momsfritak for elektroniske nyhetsmedier. Hensikten med dette er å tilrettelegge for de store endringene i mediebransjen som følge av trendene med at nyhetsstoff nå inntas gjennom digitale plattformer.
• Innført en filminsentivordning som har lykkes i å bringe flere internasjonale filmproduksjoner til Norge, deriblant den nye James Bond-filmen. Produksjonene kan gjennom ordningen søke om å få refundert inntil 25 produsert av produksjonskostnadene.
• Lagt frem nye mål for filmpolitikken. Filmtilbudet bør være bredt og variert og av høy kvalitet, og publikum skal kunne nyte godt av filmene, uavhengig av hvor de bor og hvilke plattformer de vil bruke.

Arkiv, bibliotek og museer

• Lagt frem en nasjonal bibliotekstrategi, hvor ett av tiltakene har vært å bidra til mer digitalt innhold i bibliotekene.
• Styrket tilskuddet til utvikling av folkebibliotekene.
• Gjennomført «Program for digital deltakelse», i samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv, for å sikre at alle innbyggere får muligheten til delta i den digitale hverdagen. Dette følges i et samarbeid om et digitalt opplæringstilbud med folkebibliotekene i alle kommuner.
• Etablert en gaveforsterkningsordning. Ordningen gjør det mer attraktivt for museer og andre kunstinstitusjoner å utvikle eget inntektsarbeid og synliggjøre gaver fra private, ved at staten yter et tillegg på 25 prosent på gavebeløpet.

Her kan du lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om kultur og idrett.

Kommunal og modernisering

Kommunen

• Innført en ny bestemmelse om at en kommune kan reise søksmål til en innsigelse samt til departementets vedtak i innsigelsessaker. Domstolen vil da kunne prøve om vedtaket er gyldig.
• Gitt en ny bestemmelse i tvisteloven som gir kommunene rett til å reise søksmål mot staten om gyldigheten av statlige vedtak (tvisteloven §1-4a). Det gjelder vedtak truffet av statlig organ om å oppheve eller endre kommunens vedtak.
• Endret forvaltningsloven §34, slik at den nå pålegger statlige klageinstanser som overprøver kommunale eller fylkeskommunale avgjørelser å legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved overprøving av det frie skjønn. Det skal fremgå av fylkesmannens begrunnelse for vedtaket hvordan hensynet til det kommunale selvstyret er vektlagt.
• Fjernet 5-årsregelen, som krevde at et godkjent privat byggetiltak må ha nytt vedtak i kommunen dersom det ikke var påbegynt bygging fem år etter at tillatelsen ble gitt. Regelen er erstattet med et generelt krav om at kommunen skal påse at planer som er ti år eller eldre i nødvendig grad er oppdatert. Dette vil gi utbyggere og grunneiere mer forutsigbarhet og redusere unødvendig byråkrati både for innbyggere, næringsliv og kommuner.
• Sikret at kommunene ikke behøver å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Kommunen kan stanse behandlingen av et privat planinitiativ allerede i oppstartfasen av planarbeidet, det vil si langt tidligere i planprosessen enn i dag.
• Formalisert oppstartfasen i planarbeidet, med mer forpliktende dialog mellom forslagsstiller og kommunen. Avklaringer i oppstartmøtet skal sikre en forutsigbar planprosess og at planforslagene som utarbeides blir mest mulig i tråd med både forslagsstillers og kommunens ønsker.
• Åpnet for at større planendringer enn tidligere kan gjennomføres uten at det er nødvendig med full planbehandling. Kommunene kan bruke sitt eget, gode planfaglige skjønn når de vurderer hvor mye saksbehandling som er nødvendig for å gjennomføre endringer. Kommunen kan oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge kravene til full planbehandling som i dag. Ved å åpne for mer for midlertidig bruksendringer er regelverket blitt mer fleksibelt.
• Innført forenklinger i TEK 17 som innebærer at byggekostnader kan reduseres med 100 000 per bolig,
• Innført digitaliserende tiltak innenfor plan og bygg.
• Gjennomført en kommunereform som reduserer antall kommuner til 356 fra 1. januar fra 2020. Det gir grunnlag for bedre tjenester og mer effektiv drift i kommunene.
• Iverksatt en full gjennomgang av reglene for selvkost i kommunene.
• Sendt ut forskriftsendring for regler for brannsikring på campingplasser på høring. Endringene skal forenkle og klargjøre reglene med hensyn til avstandskrav mellom campingenheter.

Fylkeskommunen

• Gjennomført en regionreform som reduserer 19 fylker til 11 regioner fra 1. januar 2020. Det gir grunnlag for bedre tjenester og mer effektiv drift i fylkeskommunene.

Fylkesmannsembetet

• Gjort ordningen med fylkesmannens samordning av statlige innsigelser permanent i 11 fylker, etter en femårig forsøksperiode frem mot 2018.
• Vektlagt det lokale selvstyret. I hele 80 prosent av sakene har vi gitt kommunene helt eller delvis støtte i innsigelsessaker.
• Gitt en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven §5-4 om at innsigelser fra statlig og regionalt organ skal være begrunnet i nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. Dette gir en skjerpet begrunnelsesplikt for innsigelser.
• Redusert antall fylkesmannsembeter

Valgfrihet

• Opphevet vannscooterforskriften og gitt kommunene ansvaret for å ved behov regulere bruken av vannscootere etter havne- og farvannsloven i sjø og etter motorferdselloven i vassdrag.
• Gjennomført lovendringer for å tillate bruk av Segway.
• Forenklet regelverket for små elektriske kjøretøy, som ståhjulinger og el-sparkesykkel. Endringen betyr blant annet at små elektriske kjøretøy ikke lenger vil ha 16-års grense, og at man kan bruke de samme områdene som syklende og gående.
• Fjernet det særnorske forbudet mot proffboksing.
• Avkriminalisert mindre, private pokerlag og åpnet for poker-NM i regulerte former til inntekt for frivillige formål.
• Strammet inn reglene for telefonsalg for å gi bedre beskyttelse til de som har reservert seg mot dette.
• Etablert nye portaler for pensjonsprodukter og strømpriser for å forenkle forbrukernes hverdag og for å gi en bedre oversikt over markedet.
• Vedtatt en ny lov som skal bidra til rask og billig klagebehandling i forbrukersaker, uten å måtte gå til domstolene.
• Endret alkoholloven slik at Vinmonopolet for første gang har vært åpent på nyttårsaften, påskeaften og pinseaften.
• Styrket opplæringen i personlig økonomi for barn og unge.

Modernisering

• Innført en ny digital løsning for registrering i oppgaveregisteret i Altinn som erstatter den tidligere papirbaserte løsning. Dette vil være en betydelig forenkling for næringslivet og ivaretar prinsippet om å levere data «kun én gang»
• Innført sikker digital postkasse. Den er tatt i bruk av 413 offentlige virksomheter og over 1,6 millioner innbyggere har nå digital postkasse. Over tid vil den erstatte de 125 millionene med brev som offentlig sektor sender hvert år.
• Innført eSøknad for bostøtte i Husbanken, som fjerner behov for 50 000 timer i året med punching av data hos kommunene og gjør at innbyggere raskt kan se om de kan få bostøtte eller ikke.
• Lansert Digital grunnbok, som gjør at innbyggere og næringsliv enkelt kan sjekke heftelser på eiendom på www.seeiendom.no. Tidligere fikk Kartverket om lag 1500 telefoner hver dag om dette.
• Videreutviklet ID-porten, fellespåloggingen til offentlige tjenester. ID-porten gir tilgang til over 1000 ulike tjenester. Veksten i portalen har vært mulig blant annet fordi det er gjort i samarbeid med markedsbaserte eID-løsninger.
• Gjennomført «Program for digital deltakelse», i samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv, for å sikre at alle innbyggere får muligheten til delta i den digitale hverdagen. Dette følges i et samarbeid om et digitalt opplæringstilbud med folkebibliotekene i alle kommuner.
• Fortsatt IKT-moderniseringen i NAV.
• Bevilget midler til IKT-tiltak i politiet.
• Bedt Kartverket gjøre en rekke kart og adressedata gratis tilgjengelig i åpne formater.
• Sikret at rapportering av lønn, arbeidsgiveravgift og skattetrekk nå kan gjøres månedlig i ett elektronisk skjema, i stedet for i fem skjemaer med forskjellige frister til flere etater.
• Forenklet oppfølging av sykemeldte ved lange fravær med færre skjema og møter.

Likestilling

• Lagt frem en handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.
• Lagt frem felles likestillings- og diskrimineringslov som sørger for at det kan få konsekvenser å diskriminere.
• Fremmet en likestillingsmelding som tar for seg positive, stimulerende virkemidler fremfor kvotering.
• Lagt frem en handlingsplan for jenters utdanning i utviklingsland.